Arealbarometer for Agder
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 42
21. november 2024
Arealressurser
I Agder er det 376 991 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 2,3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Agder. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
376 991dekar
2,3%
8 468 637dekar
51,5%
Bebyggelse/samferdsel
272 825dekar
1,7%
5 645 683dekar
34,4%
1 667 554dekar
10,1%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2023, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan være noe avvik mellom tall for areal som ikke er kartlagt i AR5 og arealtall fra AR50. Dette vil i hovedsak skyldes generalisering og avrunding.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
60 333dekar
19,7%
Grovfôr
227 093dekar
74%
Korn
13 600dekar
4,4%
Potet
3 199dekar
1%
Grønnsaker
1 337dekar
0,4%
Frukt og bær
1 332dekar
0,4%
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
262foretak
6 583antall dyr
Ammekyr
460foretak
7 506antall dyr
Vinterfôra sauer
768foretak
40 075antall dyr
Geiter
43foretak
337antall dyr
Avlspurker
22foretak
739antall dyr
Slaktegris
62foretak
29 307antall dyr
Verpehøner
72foretak
135 859antall dyr
Slaktekylling
2foretak
394 565antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Agder
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
286,85
Melk, geit
0,15
Ammeku
226,63
Sau
93,94
Svin
47,15
28,15
75,48
39,87
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
316 051
Totalt areal, km²
16 434
Jordbruksareal i drift, km²
305
Produktivt skogareal, km²
6 040
Avvirkning, m³
838 707
Antall landbrukseiendommer
13 225
Antall jordbruksforetak
1 822
Antall sysselsatte i primærnæring
2 723
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
798,21
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
1 450,08
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.