Arealbarometer for Midt-Telemark
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 3817
09. august 2022
Arealressurser
I Midt-Telemark er det 48 236 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 9,2 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Midt-Telemark. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
48 236dekar
9,2%
377 285dekar
72,7%
Bebyggelse/samferdsel
13 597dekar
2,6%
79 394dekar
15,4%
Ikke kartlagt
0,0dekar
0,0%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2021, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan være noe avvik mellom tall for areal som ikke er kartlagt i AR5 og arealtall fra AR50. Dette vil i hovedsak skyldes generalisering og avrunding.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
922dekar
2,2%
Grovfôr
8 482dekar
20,2%
Korn
28 757dekar
68,3%
Potet
16dekar
0,0%
Grønnsaker
11dekar
0,0%
Frukt og bær
3 896dekar
9,3%
Kilde: Produksjonstilskudd 2021, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
2foretak
118antall dyr
Ammekyr
16foretak
167antall dyr
Vinterfôra sauer
26foretak
1 129antall dyr
Geiter
2foretak
26antall dyr
Avlspurker
7foretak
472antall dyr
Slaktegris
12foretak
8 824antall dyr
Verpehøner
8foretak
39 082antall dyr
Slaktekylling
1foretak
119 972antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2021, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
91,1 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Midt-Telemark er jordsmonnkartlagt. I Midt-Telemark har 96,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
30 894dekar
72,6%
God
10 115dekar
23,8%
Mindre god
1 527dekar
3,6%
Kilde: Jordkvalitet, 2020, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Bø
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
5,02
Melk, geit
0,0
Ammeku
0,8
Sau
3,63
Svin
15,47
4,8
16,63
0,66
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2015
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
5 977
Totalt areal, km²
258
Jordbruksareal i drift, km²
23
Produktivt skogareal, km²
146
Avvirkning, m³
27 864
Antall landbrukseiendommer
491
Antall jordbruksforetak
108
Antall sysselsatte i primærnæring
104
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2015
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
47,01
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
86,4
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2015
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Sauherad
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
0,0
Melk, geit
0,0
Ammeku
0,8
Sau
1,88
Svin
2,35
0,0
41,16
21,39
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2015
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
4 346
Totalt areal, km²
290
Jordbruksareal i drift, km²
22
Produktivt skogareal, km²
195
Avvirkning, m³
44 836
Antall landbrukseiendommer
526
Antall jordbruksforetak
159
Antall sysselsatte i primærnæring
130
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2015
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
67,58
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
147,11
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2015
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.