Arealbarometer for Agder
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 42
16. august 2026
Arealressurser
I Agder er det 379 962 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 2,3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Agder. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
379 962dekar
2,3%
8 841 375dekar
53,8%
274 579dekar
1,7%
6 935 775dekar
42,2%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Agder er det 10,2 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
61 903dekar
20%
Grovfôr
229 121dekar
74%
Korn
12 477dekar
4%
Potet
3 328dekar
1,1%
Grønnsaker
1 406dekar
0,5%
Frukt og bær
1 459dekar
0,5%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
257foretak
6 863antall dyr
Ammekyr
468foretak
7 581antall dyr
Vinterfôra sauer
768foretak
39 820antall dyr
Geiter
47foretak
421antall dyr
Avlspurker
22foretak
984antall dyr
Slaktegris
69foretak
33 138antall dyr
Verpehøner
75foretak
130 078antall dyr
Slaktekylling
2foretak
370 679antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Jordas egenskaper
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet framskaffer informasjon om jordas egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. 36,7 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Agder er jordkartlagt. Under vises statistikk for tre temaer fra jordkartlegginga.
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Hvor stor andel av jorda er dyrka myr?
20,1 prosent av den kartlagte jorda i Agder er dyrka myr.
Jordkartlegginga skiller på organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler inn jordkartlagte arealer i seks klasser basert på mengde organisk materiale i overflatesjiktet samt tykkelsen på eventuell organisk jord. Bedømmelsen skjer i felt uten laboratorieanalyser. Det er klassene Dyp organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som inngår i betegnelsen dyrka myr. Den dyrka myra har et større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
15 387dekar
13%
Grunn organisk jord
5 128dekar
4%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
4 082dekar
3%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
44 794dekar
37%
Mineraljord med innslag av organisk jord
1 262dekar
1%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
51 368dekar
42%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Se kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Hvor stor andel av jorda er selvdrenert?
52 prosent av den kartlagte jorda i Agder er selvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler jordkartlagt areal inn i fire klasser. Kartet viser jordas naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann uavhengig av om det er utført dreneringstiltak eller ikke. Det er klassene Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen under som inngår i betegnelsen selvdrenert. Selvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt på grunn av mye vann enn ikke-selvdrenert jord.
Naturlige dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
60 949dekar
50%
Selvdrenert med våte drag
2 435dekar
2%
Delvis selvdrenert
13 056dekar
11%
Ikke selvdrenert
45 576dekar
37%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Se kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises
Jordressurser for arealplanlegging
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Agder
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
286,85
Melk, geit
0,15
Ammeku
226,63
Sau
93,94
Svin
47,15
28,15
75,48
39,87
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
316 051
Totalt areal, km²
16 434
Jordbruksareal i drift, km²
305
Produktivt skogareal, km²
6 040
Avvirkning, m³
838 707
Antall landbrukseiendommer
13 225
Antall jordbruksforetak
1 822
Antall sysselsatte i primærnæring
2 723
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
798,21
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
1 450,08
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.