Arealbarometer for Agder
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 42
30. juni 2025
Arealressurser
I Agder er det 378 411 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 2,3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Agder. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
378 411dekar
2,3%
8 841 916dekar
53,8%
274 195dekar
1,7%
6 937 170dekar
42,2%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Agder er det 10,2 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
61 228dekar
19,9%
Grovfôr
228 478dekar
74,1%
Korn
12 475dekar
4%
Potet
3 399dekar
1,1%
Grønnsaker
1 380dekar
0,4%
Frukt og bær
1 374dekar
0,4%
Kilde: Produksjonstilskudd 2024, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
258foretak
6 633antall dyr
Ammekyr
462foretak
7 447antall dyr
Vinterfôra sauer
759foretak
40 305antall dyr
Geiter
50foretak
391antall dyr
Avlspurker
28foretak
942antall dyr
Slaktegris
71foretak
31 708antall dyr
Verpehøner
75foretak
125 299antall dyr
Slaktekylling
2foretak
384 315antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2024, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Agder
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
286,85
Melk, geit
0,15
Ammeku
226,63
Sau
93,94
Svin
47,15
28,15
75,48
39,87
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
316 051
Totalt areal, km²
16 434
Jordbruksareal i drift, km²
305
Produktivt skogareal, km²
6 040
Avvirkning, m³
838 707
Antall landbrukseiendommer
13 225
Antall jordbruksforetak
1 822
Antall sysselsatte i primærnæring
2 723
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
798,21
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
1 450,08
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.