Arealbarometer for Innlandet
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 34
09. april 2026
Arealressurser
I Innlandet er det 2 241 383 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 4,3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Innlandet. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
2 241 383dekar
4,3%
26 067 345dekar
50,1%
611 243dekar
1,2%
23 152 333dekar
44,5%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Innlandet er det 23 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
219 553dekar
10,9%
Grovfôr
1 017 179dekar
50,4%
Korn
700 041dekar
34,7%
Potet
61 722dekar
3,1%
Grønnsaker
17 275dekar
0,9%
Frukt og bær
2 828dekar
0,1%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
1 138foretak
36 584antall dyr
Ammekyr
1 216foretak
26 177antall dyr
Vinterfôra sauer
1 572foretak
134 227antall dyr
Geiter
179foretak
7 109antall dyr
Avlspurker
132foretak
7 873antall dyr
Slaktegris
391foretak
348 943antall dyr
Verpehøner
174foretak
645 021antall dyr
Slaktekylling
88foretak
11 235 243antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
65,9 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Innlandet er jordsmonnkartlagt. I Innlandet har 94,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
876 247dekar
71,4%
God
281 515dekar
23%
Mindre god
68 631dekar
5,6%
Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Innlandet
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
1 643,01
Melk, geit
31,77
Ammeku
750,61
Sau
458,61
Svin
503,13
302,52
1 528,51
65,07
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
373 628
Totalt areal, km²
52 072
Jordbruksareal i drift, km²
2 021
Produktivt skogareal, km²
18 820
Avvirkning, m³
4 761 542
Antall landbrukseiendommer
30 078
Antall jordbruksforetak
6 746
Antall sysselsatte i primærnæring
8 350
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
5 283,22
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
7 254,78
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.