Arealbarometer for Ørsta
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1520
16. september 2026
Arealressurser
I Ørsta er det 36 945 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 5,6 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Ørsta. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
36 945dekar
5,6%
190 121dekar
28,7%
10 685dekar
1,6%
423 864dekar
64%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Ørsta er det 26,6 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
9 815dekar
33,2%
Grovfôr
19 716dekar
66,8%
Korn
2dekar
0,0%
Potet
1dekar
0,0%
Grønnsaker
0,0dekar
0,0%
Frukt og bær
0,0dekar
0,0%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
41foretak
1 077antall dyr
Ammekyr
6foretak
126antall dyr
Vinterfôra sauer
58foretak
2 290antall dyr
Geiter
8foretak
211antall dyr
Avlspurker
3foretak
88antall dyr
Slaktegris
4foretak
2 862antall dyr
Verpehøner
8foretak
6 531antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Jordas egenskaper
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet framskaffer informasjon om jordas egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. 80,2 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Ørsta er jordkartlagt. Under vises statistikk for tre temaer fra jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Hvor stor andel av jorda er dyrka myr?
9,7 prosent av den kartlagte jorda i Ørsta er dyrka myr.
Jordkartlegginga skiller på organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler inn jordkartlagte arealer i seks klasser basert på mengde organisk materiale i overflatesjiktet samt tykkelsen på eventuell organisk jord. Bedømmelsen skjer i felt uten laboratorieanalyser. Det er klassene Dyp organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som inngår i betegnelsen dyrka myr. Den dyrka myra har et større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
882dekar
5%
Grunn organisk jord
472dekar
3%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
396dekar
2%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
8 201dekar
46%
Mineraljord med innslag av organisk jord
149dekar
1%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
7 793dekar
44%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Se kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Hvor stor andel av jorda er selvdrenert?
62,3 prosent av den kartlagte jorda i Ørsta er selvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler jordkartlagt areal inn i fire klasser. Kartet viser jordas naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann uavhengig av om det er utført dreneringstiltak eller ikke. Det er klassene Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen under som inngår i betegnelsen selvdrenert. Selvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt på grunn av mye vann enn ikke-selvdrenert jord.
Naturlige dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
8 954dekar
50%
Selvdrenert med våte drag
2 197dekar
12%
Delvis selvdrenert
2 079dekar
12%
Ikke selvdrenert
4 662dekar
26%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Se kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressurser for arealplanlegging
48,9 prosent av den kartlagte jorda i Ørsta er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er de aller mest verdifulle klassene for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er et kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivåer innen forvaltningen. For landets matberedskap er det svært viktig at de mest verdifulle arealene opprettholdes til matproduksjon. Jordkartlagte arealer er klassifisert i fire klasser på en skala fra de aller beste egenskapene til de mindre gode egenskapene for jordbruk. For å klassifisere arealer som brukes til matproduksjon må det tas mange valg. Valgene er gjort på en lik måte for alle jordkartlagte arealer i landet, uavhengig av vekstvalg, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikke utviklet for økonomisk beregning av jordbruksarealets verdi.
Jordressurser
dekar
%
Svært gode jordressurser
1 079dekar
6%
Gode jordressurser
7 669dekar
43%
Middels gode jordressurser
7 776dekar
44%
Mindre gode jordressurser
1 370dekar
8%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Se kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Ørsta
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
47,46
Melk, geit
2,18
Ammeku
2,44
Sau
5,05
Svin
2,76
1,15
0,00
0,15
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
10 825
Totalt areal, km²
650
Jordbruksareal i drift, km²
29
Produktivt skogareal, km²
100
Avvirkning, m³
39 172
Antall landbrukseiendommer
741
Antall jordbruksforetak
155
Antall sysselsatte i primærnæring
247
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
61,2
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
137,22
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.