Arealbarometer for Nordland - Nordlánnda
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 18
23. mai 2026
Arealressurser
I Nordland - Nordlánnda er det 743 055 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 1,9 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Nordland - Nordlánnda. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
743 055dekar
1,9%
11 064 876dekar
29%
260 071dekar
0,7%
26 075 854dekar
68,4%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Nordland - Nordlánnda er det 49,3 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
88 713dekar
16,5%
Grovfôr
446 107dekar
82,8%
Korn
2 338dekar
0,4%
Potet
1 429dekar
0,3%
Grønnsaker
230dekar
0,0%
Frukt og bær
93dekar
0,0%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
404foretak
14 050antall dyr
Ammekyr
305foretak
5 269antall dyr
Vinterfôra sauer
772foretak
71 936antall dyr
Geiter
73foretak
3 612antall dyr
Avlspurker
39foretak
1 727antall dyr
Slaktegris
104foretak
76 246antall dyr
Verpehøner
66foretak
96 194antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Nordland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
761,67
Melk, geit
24,56
Ammeku
165,88
Sau
292,52
Svin
144,56
13,18
13,23
0,00
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
241 084
Totalt areal, km²
38 155
Jordbruksareal i drift, km²
544
Produktivt skogareal, km²
4 212
Avvirkning, m³
195 949
Antall landbrukseiendommer
18 177
Antall jordbruksforetak
1 821
Antall sysselsatte i primærnæring
6 239
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
1 415,6
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
2 249,82
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.