Arealbarometer for Rakkestad
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 3120
04. juni 2026
Arealressurser
I Rakkestad er det 110 617 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 25,5 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Rakkestad. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
110 617dekar
25,5%
284 738dekar
65,4%
12 318dekar
2,8%
27 201dekar
6,2%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Rakkestad er det 0,0 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1 528dekar
1,4%
Grovfôr
14 135dekar
12,7%
Korn
95 606dekar
85,9%
Potet
5dekar
0,0%
Grønnsaker
2dekar
0,0%
Frukt og bær
11dekar
0,0%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
16foretak
771antall dyr
Ammekyr
27foretak
630antall dyr
Vinterfôra sauer
12foretak
193antall dyr
Geiter
3foretak
18antall dyr
Avlspurker
7foretak
277antall dyr
Slaktegris
24foretak
31 343antall dyr
Verpehøner
8foretak
50 568antall dyr
Slaktekylling
23foretak
3 660 528antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
95,3 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Rakkestad er jordsmonnkartlagt. I Rakkestad har 95,9 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
78 872dekar
76,3%
God
20 292dekar
19,6%
Mindre god
4 151dekar
4%
Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikke gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for Rakkestad i løpet av de siste årene, derfor har vi ingen tall å vise.
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.