Arealbarometer for Midt-Telemark
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 4020
26. august 2026
Arealressurser
I Midt-Telemark er det 47 985 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 9,3 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Midt-Telemark. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
47 985dekar
9,3%
379 747dekar
73,3%
14 583dekar
2,8%
76 197dekar
14,7%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Midt-Telemark er det 0,0 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
810dekar
2%
Grovfôr
8 444dekar
20,3%
Korn
28 413dekar
68,4%
Potet
16dekar
0,0%
Grønnsaker
12dekar
0,0%
Frukt og bær
3 821dekar
9,2%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
2foretak
119antall dyr
Ammekyr
11foretak
124antall dyr
Vinterfôra sauer
20foretak
1 013antall dyr
Geiter
1foretak
22antall dyr
Avlspurker
6foretak
392antall dyr
Slaktegris
8foretak
6 507antall dyr
Verpehøner
6foretak
39 012antall dyr
Slaktekylling
1foretak
112 774antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Jordas egenskaper
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet framskaffer informasjon om jordas egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. 91,1 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Midt-Telemark er jordkartlagt. Under vises statistikk for tre temaer fra jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Hvor stor andel av jorda er dyrka myr?
2,7 prosent av den kartlagte jorda i Midt-Telemark er dyrka myr.
Jordkartlegginga skiller på organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler inn jordkartlagte arealer i seks klasser basert på mengde organisk materiale i overflatesjiktet samt tykkelsen på eventuell organisk jord. Bedømmelsen skjer i felt uten laboratorieanalyser. Det er klassene Dyp organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som inngår i betegnelsen dyrka myr. Den dyrka myra har et større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
432dekar
1%
Grunn organisk jord
309dekar
1%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
418dekar
1%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
1 441dekar
3%
Mineraljord med innslag av organisk jord
34dekar
0%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
39 677dekar
94%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Se kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Hvor stor andel av jorda er selvdrenert?
34,8 prosent av den kartlagte jorda i Midt-Telemark er selvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler jordkartlagt areal inn i fire klasser. Kartet viser jordas naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann uavhengig av om det er utført dreneringstiltak eller ikke. Det er klassene Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen under som inngår i betegnelsen selvdrenert. Selvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt på grunn av mye vann enn ikke-selvdrenert jord.
Naturlige dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
14 715dekar
35%
Selvdrenert med våte drag
11dekar
0%
Delvis selvdrenert
4 786dekar
11%
Ikke selvdrenert
22 799dekar
54%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Se kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressurser for arealplanlegging
90,7 prosent av den kartlagte jorda i Midt-Telemark er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er de aller mest verdifulle klassene for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er et kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivåer innen forvaltningen. For landets matberedskap er det svært viktig at de mest verdifulle arealene opprettholdes til matproduksjon. Jordkartlagte arealer er klassifisert i fire klasser på en skala fra de aller beste egenskapene til de mindre gode egenskapene for jordbruk. For å klassifisere arealer som brukes til matproduksjon må det tas mange valg. Valgene er gjort på en lik måte for alle jordkartlagte arealer i landet, uavhengig av vekstvalg, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikke utviklet for økonomisk beregning av jordbruksarealets verdi.
Jordressurser
dekar
%
Svært gode jordressurser
11 161dekar
26%
Gode jordressurser
27 205dekar
64%
Middels gode jordressurser
3 257dekar
8%
Mindre gode jordressurser
688dekar
2%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Se kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikke gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for Midt-Telemark i løpet av de siste årene, derfor har vi ingen tall å vise.
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.