Arealbarometer for Vestland
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 46
03. juli 2025
Arealressurser
I Vestland er det 1 027 976 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Vestland. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
1 027 976dekar
3%
9 260 345dekar
27,3%
446 585dekar
1,3%
23 127 842dekar
68,3%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Vestland er det 47,6 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
305 397dekar
37,4%
Grovfôr
496 885dekar
60,8%
Korn
281dekar
0,0%
Potet
1 067dekar
0,1%
Grønnsaker
496dekar
0,1%
Frukt og bær
12 697dekar
1,6%
Kilde: Produksjonstilskudd 2024, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
937foretak
22 999antall dyr
Ammekyr
626foretak
7 152antall dyr
Vinterfôra sauer
3 472foretak
177 050antall dyr
Geiter
314foretak
10 786antall dyr
Avlspurker
45foretak
1 012antall dyr
Slaktegris
117foretak
47 242antall dyr
Verpehøner
184foretak
185 336antall dyr
Slaktekylling
1foretak
85 620antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2024, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Vestland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
937,00
Melk, geit
60,00
Ammeku
133,00
Sau
316,00
Svin
49,00
32,12
255,83
92,24
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
636 531
Totalt areal, km²
31 978
Jordbruksareal i drift, km²
819
Produktivt skogareal, km²
4 657
Avvirkning, m³
334 710
Antall landbrukseiendommer
22 417
Antall jordbruksforetak
5 857
Antall sysselsatte i primærnæring
8 720
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
1 875,34
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
5 178
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.