Arealbarometer for Bergen
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 4601
30. april 2026
Arealressurser
I Bergen er det 29 577 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 6,3 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Bergen. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
29 577dekar
6,3%
224 619dekar
48,3%
86 272dekar
18,6%
124 308dekar
26,7%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Bergen er det 0,0 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
5 642dekar
37,2%
Grovfôr
9 527dekar
62,7%
Korn
0,0dekar
0,0%
Potet
2dekar
0,0%
Grønnsaker
2dekar
0,0%
Frukt og bær
10dekar
0,1%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
8foretak
131antall dyr
Ammekyr
15foretak
136antall dyr
Vinterfôra sauer
82foretak
2 481antall dyr
Geiter
8foretak
75antall dyr
Avlspurker
1foretak
1antall dyr
Slaktegris
8foretak
524antall dyr
Verpehøner
20foretak
8 915antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Bergen
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
6,57
Melk, geit
0,00
Ammeku
2,18
Sau
4,74
Svin
0,47
1,12
0,58
5,24
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
283 929
Totalt areal, km²
445
Jordbruksareal i drift, km²
16
Produktivt skogareal, km²
105
Avvirkning, m³
8 235
Antall landbrukseiendommer
766
Antall jordbruksforetak
128
Antall sysselsatte i primærnæring
594
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
20,89
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
68,33
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.