Arealbarometer for Sykkylven
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1528
03. april 2026
Arealressursar
I Sykkylven er det 14 624 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 4,4 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Sykkylven. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
14 624dekar
4,4%
129 550dekar
38,3%
6 765dekar
2%
186 837dekar
55,4%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Sykkylven er det 31,1 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
2 069dekar
17,3%
Grovfôr
9 908dekar
82,7%
Korn
0,0dekar
0,0%
Potet
2dekar
0,0%
Grønnsaker
1dekar
0,0%
Frukt og bær
1dekar
0,0%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
14foretak
292antall dyr
Ammekyr
6foretak
76antall dyr
Vinterfôra sauer
40foretak
2 185antall dyr
Geiter
5foretak
26antall dyr
Avlspurker
1foretak
4antall dyr
Slaktegris
0,0foretak
0,0antall dyr
Verpehøner
1foretak
60antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Sykkylven
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
13,09
Melk, geit
0,00
Ammeku
1,49
Sau
4,53
Svin
0,03
0,03
0,10
0,00
Kilde: NIBIO rapport, tall fra ${jordbruketRaportYear
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
7 625
Totalt areal, km²
329
Jordbruksareal i drift, km²
12
Produktivt skogareal, km²
79
Avvirkning, m³
251
Antall landbrukseiendommer
421
Antall jordbruksforetak
73
Antall sysselsatte i primærnæring
59
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
19,28
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
52,66
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.