Arealbarometer for Nordland - Nordlánnda
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 18
22. mai 2026
Arealressursar
I Nordland - Nordlánnda er det 743 055 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 1,9 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Nordland - Nordlánnda. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
743 055dekar
1,9%
11 064 876dekar
29%
260 071dekar
0,7%
26 075 854dekar
68,4%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Nordland - Nordlánnda er det 49,3 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
88 713dekar
16,5%
Grovfôr
446 107dekar
82,8%
Korn
2 338dekar
0,4%
Potet
1 429dekar
0,3%
Grønnsaker
230dekar
0,0%
Frukt og bær
93dekar
0,0%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
404foretak
14 050antall dyr
Ammekyr
305foretak
5 269antall dyr
Vinterfôra sauer
772foretak
71 936antall dyr
Geiter
73foretak
3 612antall dyr
Avlspurker
39foretak
1 727antall dyr
Slaktegris
104foretak
76 246antall dyr
Verpehøner
66foretak
96 194antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Nordland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
761,67
Melk, geit
24,56
Ammeku
165,88
Sau
292,52
Svin
144,56
13,18
13,23
0,00
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
241 084
Totalt areal, km²
38 155
Jordbruksareal i drift, km²
544
Produktivt skogareal, km²
4 212
Avvirkning, m³
195 949
Antall landbrukseiendommer
18 177
Antall jordbruksforetak
1 821
Antall sysselsatte i primærnæring
6 239
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
1 415,6
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
2 249,82
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.