Arealbarometer for Nordland
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 18
23. september 2023
Arealressursar
I Nordland er det 749 161 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 2 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Nordland. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
749 161dekar
2%
8 397 302dekar
22,1%
Bebyggelse/samferdsel
251 994dekar
0,7%
9 828 611dekar
25,8%
18 798 979dekar
49,4%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2022, NIBIO
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
91 957dekar
16,9%
Grovfôr
447 032dekar
82,3%
Korn
2 232dekar
0,4%
Potet
1 566dekar
0,3%
Grønnsaker
215dekar
0,0%
Frukt og bær
104dekar
0,0%
Kjelde: Produksjonstilskot 2022, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
447foretak
14 400antall dyr
Ammekyr
348foretak
5 927antall dyr
Vinterfôra sauer
829foretak
78 242antall dyr
Geiter
58foretak
4 083antall dyr
Avlspurker
39foretak
1 852antall dyr
Slaktegris
97foretak
75 362antall dyr
Verpehøner
77foretak
92 811antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2022, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Nordland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
570,93
Melk, geit
19,99
Ammeku
110,9
Sau
199,57
Svin
101,48
10,65
11,06
0,0
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2018
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
241 235
Totalt areal, km²
35 760
Jordbruksareal i drift, km²
552
Produktivt skogareal, km²
4 470
Avvirkning, m³
181 536
Antall landbrukseiendommer
18 388
Antall jordbruksforetak
1 937
Antall sysselsatte i primærnæring
5 566
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2018
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
1 024,6
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
2 456,66
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2018
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.