Arealbarometer for Klepp
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1120
26. april 2025
Arealressursar
I Klepp er det 75 282 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 66,4 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Klepp. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
75 282dekar
66,4%
5 065dekar
4,5%
Bebyggelse/samferdsel
13 827dekar
12,2%
19 217dekar
16,9%
Ikke kartlagt
0,0dekar
0,0%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2023, NIBIO
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
5 922dekar
8,3%
Grovfôr
47 868dekar
67,5%
Korn
12 315dekar
17,4%
Potet
2 618dekar
3,7%
Grønnsaker
2 183dekar
3,1%
Frukt og bær
59dekar
0,1%
Kjelde: Produksjonstilskot 2023, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
99foretak
4 426antall dyr
Ammekyr
63foretak
996antall dyr
Vinterfôra sauer
45foretak
1 928antall dyr
Geiter
0,0foretak
0,0antall dyr
Avlspurker
30foretak
1 838antall dyr
Slaktegris
58foretak
51 702antall dyr
Verpehøner
30foretak
209 760antall dyr
Slaktekylling
23foretak
4 292 757antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2023, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
96,6 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Klepp er jordsmonnkartlagt. I Klepp har 89,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er fyrst og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike plantar. Ein god agronomi tek utgangspunkt i dei naturlege føresetnadane på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
36 064dekar
54%
God
23 626dekar
35,4%
Mindre god
7 044dekar
10,6%
Kjelde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Klepp
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
187,14
Melk, geit
0,0
Ammeku
22,55
Sau
6,14
Svin
93,29
73,67
62,17
168,24
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
20 615
Totalt areal, km²
113
Jordbruksareal i drift, km²
71
Produktivt skogareal, km²
4
Avvirkning, m³
36
Antall landbrukseiendommer
510
Antall jordbruksforetak
282
Antall sysselsatte i primærnæring
619
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
613,22
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
739,75
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.