Arealbarometer for Sola
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1124
04. april 2026
Arealressursar
I Sola er det 35 820 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 51,9 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Sola. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
35 820dekar
51,9%
4 269dekar
6,2%
17 308dekar
25,1%
11 697dekar
16,9%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Sola er det 0,0 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
6 057dekar
18,2%
Grovfôr
20 864dekar
62,7%
Korn
5 006dekar
15%
Potet
702dekar
2,1%
Grønnsaker
511dekar
1,5%
Frukt og bær
153dekar
0,5%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
31foretak
1 511antall dyr
Ammekyr
21foretak
551antall dyr
Vinterfôra sauer
38foretak
2 286antall dyr
Geiter
3foretak
27antall dyr
Avlspurker
10foretak
527antall dyr
Slaktegris
16foretak
14 344antall dyr
Verpehøner
9foretak
64 209antall dyr
Slaktekylling
10foretak
2 374 744antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
94,8 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Sola er jordsmonnkartlagt. I Sola har 91,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er fyrst og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike plantar. Ein god agronomi tek utgangspunkt i dei naturlege føresetnadane på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
16 135dekar
58,3%
God
9 164dekar
33,1%
Mindre god
2 376dekar
8,6%
Kjelde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Sola
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
53,67
Melk, geit
0,00
Ammeku
10,88
Sau
6,54
Svin
25,82
27,49
22,19
24,83
Kilde: NIBIO rapport, tall fra ${jordbruketRaportYear
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
28 315
Totalt areal, km²
69
Jordbruksareal i drift, km²
33
Produktivt skogareal, km²
3
Avvirkning, m³
0,0
Antall landbrukseiendommer
440
Antall jordbruksforetak
137
Antall sysselsatte i primærnæring
178
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
171,42
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
214,28
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.