Arealbarometer for Nome
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 4018
21. august 2026
Arealressursar
I Nome er det 29 739 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 6,9 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Nome. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
29 739dekar
6,9%
334 408dekar
77,8%
8 827dekar
2,1%
56 702dekar
13,2%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Nome er det 0,0 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1 779dekar
6,8%
Grovfôr
10 577dekar
40,5%
Korn
13 161dekar
50,4%
Potet
79dekar
0,3%
Grønnsaker
18dekar
0,1%
Frukt og bær
519dekar
2%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
3foretak
84antall dyr
Ammekyr
17foretak
359antall dyr
Vinterfôra sauer
11foretak
792antall dyr
Geiter
4foretak
58antall dyr
Avlspurker
1foretak
7antall dyr
Slaktegris
1foretak
185antall dyr
Verpehøner
1foretak
7 500antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 91,3 pprosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Nome er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på nettidene til NIBIO
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
1 prosent av den kartlagde jorda i Nome er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som inngår i omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
dekar
%
Dyp organisk jord
142dekar
1%
Grunn organisk jord
81dekar
0%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
20dekar
0%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
1 034dekar
4%
Mineraljord med innslag av organisk jord
5dekar
0%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
23 337dekar
95%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor del av jorda er sjølvdrenert?
26,5 prosent av den kartlagte jorda i Nome er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som inngår i omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
dekar
%
Selvdrenert
6 536dekar
27%
Selvdrenert med våte drag
0dekar
0%
Delvis selvdrenert
2 345dekar
10%
Ikke selvdrenert
15 739dekar
64%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressursar for arealplanlegging
93,5 prosent av den kartlagte jorda i Nome er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er dei aller mest verdifulle klassane for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er eit kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivå innanfor forvaltninga. For landet si matberedskap er det svært viktig at dei mest verdifulle areala blir oppretthaldne til matproduksjon. Jordkartlagde areal er klassifiserte i fire klassar på ein skala frå dei aller beste eigenskapane til dei mindre gode eigenskapane for jordbruk. For å klassifisere areal som blir brukte til matproduksjon må det takast mange val. Vala er gjorde på same måte for alle jordkartlagde areal i landet, uavhengig av vekstval, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikkje utvikla for økonomisk berekning av jordbruksarealet sin verdi.
dekar
%
Svært gode jordressurser
5 819dekar
24%
Gode jordressurser
17 204dekar
70%
Middels gode jordressurser
1 361dekar
6%
Mindre gode jordressurser
236dekar
1%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikkje gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for Nome i løpet av dei siste åra, difor har vi ingen tal å vise.
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.