Arealbarometer for Trøndelag - Trööndelage
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 50
30. mai 2025
Arealressursar
I Trøndelag - Trööndelage er det 1 804 698 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 4,3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Trøndelag - Trööndelage. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
1 804 698dekar
4,3%
17 063 365dekar
40,4%
427 057dekar
1%
22 895 293dekar
54,3%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Trøndelag - Trööndelage er det 29 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
166 893dekar
10,2%
Grovfôr
991 511dekar
60,7%
Korn
453 746dekar
27,8%
Potet
13 106dekar
0,8%
Grønnsaker
7 666dekar
0,5%
Frukt og bær
1 399dekar
0,1%
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
1 223foretak
44 274antall dyr
Ammekyr
863foretak
16 905antall dyr
Vinterfôra sauer
1 113foretak
95 810antall dyr
Geiter
157foretak
2 131antall dyr
Avlspurker
131foretak
6 600antall dyr
Slaktegris
290foretak
256 166antall dyr
Verpehøner
207foretak
995 736antall dyr
Slaktekylling
165foretak
21 959 001antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
57,3 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Trøndelag - Trööndelage er jordsmonnkartlagt. I Trøndelag - Trööndelage har 92,2 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
521 862dekar
62,8%
God
243 897dekar
29,4%
Mindre god
65 028dekar
7,8%
Kjelde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Trøndelag
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
1 714,33
Melk, geit
3,10
Ammeku
369,25
Sau
265,35
Svin
341,58
392,48
519,07
120,84
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2021
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
471 124
Totalt areal, km²
42 202
Jordbruksareal i drift, km²
1 643
Produktivt skogareal, km²
10 593
Avvirkning, m³
935 182
Antall landbrukseiendommer
20 718
Antall jordbruksforetak
5 511
Antall sysselsatte i primærnæring
8 973
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2021
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
3 726,02
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
5 813,34
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2021
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.