Arealbarometer for Vestfold og Telemark
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 38
21. mai 2022
Arealressursar
I Vestfold og Telemark er det 717,455 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 4.1 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Vestfold og Telemark. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
717,455dekar
4.1%
9,363,305dekar
53.6%
Bebyggelse/samferdsel
357,361dekar
2.0%
4,863,516dekar
27.9%
2,161,344dekar
12.4%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2021, NIBIO
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Jordbruksvekster
I Vestfold og Telemark vert 53.4 prosent av jordbruksarealet i drift brukt til produksjon av korn. Det er 2,433 jordbruksforetak i Vestfold og Telemark som bruker arealene. Informasjon om korleis jordbruksareala faktisk vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
34,304dekar
5.4%
Grovfôr
222,587dekar
34.8%
Korn
341,018dekar
53.4%
Potet
15,364dekar
2.4%
Grønnsaker
17,628dekar
2.8%
Frukt og bær
8,108dekar
1.3%
Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
137foretak
4,192antall dyr
Ammekyr
345foretak
6,784antall dyr
Vinterfôra sauer
471foretak
24,226antall dyr
Geiter
46foretak
1,989antall dyr
Avlspurker
72foretak
3,206antall dyr
Slaktegris
151foretak
119,546antall dyr
Verpehøner
94foretak
233,595antall dyr
Slaktekylling
25foretak
2,058,855antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
81.2 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Vestfold og Telemark er jordsmonnkartlagt. I Vestfold og Telemark har 97.3 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
410,370dekar
76.2%
God
113,639dekar
21.1%
Mindre god
14,229dekar
2.6%
Kjelde: Jordkvalitet, 2020, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Har jorda dreneringsbehov eller er ho tørkeutsatt?
81.2 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Vestfold og Telemark er jordsmonnkartlagt. 31.2 prosent av jordsmonnkartlagt areal i Vestfold og Telemark er sjølvdrenert og 38.7 prosent er tørkesterk.
Dreneringsforhold
Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda treng grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vatn. Kartet deler jorda inn i fire klassar. Kartet seier ikkje noko om den aktuelle grøftetilstanden, men viser dei naturlege dreneringsforholda i jorda slik dei er om ho ikkje vert grøfta.
2.2 prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i Vestfold og Telemark er organisk jord. Organisk jord har alltid behov for drenering.
Dreneringsforhold
dekar
%
Grøftebehov og flatt
226,761dekar
42.1%
Grøftebehov og hellende
135,635dekar
25.2%
Dreneringsproblemer og bratt
7,912dekar
1.5%
Selvdrenert
167,924dekar
31.2%
Kjelde: Dreneringsforhold, 2020, NIBIO
Les meir om dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over dreneringsforhold i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet dreneringsforhold vises.
Temakartet Tørkeutsatthet viser jorda si evne til å lagre vatn i periodar med lite nedbør. Kartet deler jorda inn i fire klassar.
Tørkeutsatthet
dekar
%
Svært tørkeutsatt
49,554dekar
9.2%
Noe tørkeutsatt
73,264dekar
13.6%
Sjelden tørkeutsatt
207,324dekar
38.5%
Tørkesterk
208,081dekar
38.7%
Kjelde: Tørkeutsatthet, 2020, NIBIO
Les meir om tørkeutsatthet på NIBIO sine nettsider
Se meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over tørkeutsatthet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet tørkeutsatthet vises.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.