Arealbarometer - Vestfold og Telemark

Arealbarometer for Vestfold og Telemark

Areal egna for matproduksjon

Fylke: 38

21. mai 2022

Arealressursar

I Vestfold og Telemark er det 717,455 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 4.1 prosent av fylkets landareal.

Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Vestfold og Telemark. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.

Skip chart

Arealtype

dekar

717,455dekar

4.1%

Fulldyrka

648,861dekar

3.7%

Overflatedyrka

13,751dekar

0.1%

Innmarksbeite

54,843dekar

0.3%

9,363,305dekar

53.6%

Produktiv skog

6,746,671dekar

38.6%

Uproduktiv skog

2,616,634dekar

15%

Bebyggelse/samferdsel

357,361dekar

2.0%

4,863,516dekar

27.9%

Åpen fastmark

2,815,462dekar

16.1%

Myr, åpen eller med skog

471,378dekar

2.7%

Ferskvann

1,576,676dekar

2,161,344dekar

12.4%

Skog, uklassifisert

144,005dekar

0.8%

Snaumark

1,921,444dekar

11%

Ferskvann

9,134dekar

0.1%

Annet areal

86,760dekar

0.5%

Sum

17,462,98117462981

100.0100

Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2021, NIBIO

Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.

Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.

Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider

Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.

Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanleg pløyedjupn, og som kan nyttast til åkervekster eller til eng, og som kan fornyast ved pløying.

Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jamna i overflata, slik at maskinell hausting er mogeleg.

Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan nyttast som beite, men som ikkje kan haustast maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal vere dekt av kulturgras eller beitetålande urter. Arealet skal ha tydeleg kulturpreg.

Korleis vert jordbruksareala brukt

Jordbruksvekster

I Vestfold og Telemark vert 53.4 prosent av jordbruksarealet i drift brukt til produksjon av korn. Det er 2,433 jordbruksforetak i Vestfold og Telemark som bruker arealene. Informasjon om korleis jordbruksareala faktisk vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.

Skip chart

Veksttype

dekar

Innmarksbeite

34,304dekar

5.4%

Grovfôr

222,587dekar

34.8%

Korn

341,018dekar

53.4%

Potet

15,364dekar

2.4%

Grønnsaker

17,628dekar

2.8%

Frukt og bær

8,108dekar

1.3%

Sum

639,009639009

100.0100

Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet

Les meir om produksjonstilskot hos Landbruksdirektoratet

Husdyr

I Vestfold og Telemark er det 1,017 jordbruksføretak som har husdyr. Informasjon om husdyr kjem frå søknad om produksjonstilskot. Det er berre dei dyreslaga som har størst innverknad på arealbruken som er tatt med. Eit føretak kan ha fleire dyreslag.

Skip chart

foretak

antall dyr

Melkekyr

137foretak

4,192antall dyr

Ammekyr

345foretak

6,784antall dyr

Vinterfôra sauer

471foretak

24,226antall dyr

Geiter

46foretak

1,989antall dyr

Avlspurker

72foretak

3,206antall dyr

Slaktegris

151foretak

119,546antall dyr

Verpehøner

94foretak

233,595antall dyr

Slaktekylling

25foretak

2,058,855antall dyr

Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet

Les meir på NIBIO sine nettsider

Les meir om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet

Korleis er kvaliteten på jorda?

81.2 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Vestfold og Telemark er jordsmonnkartlagt. I Vestfold og Telemark har 97.3 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet

Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.

Skip chart

Jordkvalitet

dekar

Svært god

410,370dekar

76.2%

God

113,639dekar

21.1%

Mindre god

14,229dekar

2.6%

Total sum

538,238538238

100.0100

Kjelde: Jordkvalitet, 2020, NIBIO

Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.

Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider

Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.

Svært god jordkvalitet: Areal som er lettdrive og som normalt gjev gode gode, årvisse avlingar av jordbruksvekstar som er tilpassa det lokale klimaet.

God jordkvalitet: Areal som berre egner seg for eit meir avgrensa utval av vekster. Det krevst noko meir innsats for å få gode avlingar.

Mindre god jordkvalitet: Areal som kan egne seg godt, til dømes til gras, men der eigenskapar ved jorda gjer at det krevst større innsats. Bratt areal kjem også i denne klassen.

Har jorda dreneringsbehov eller er ho tørkeutsatt?

81.2 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Vestfold og Telemark er jordsmonnkartlagt. 31.2 prosent av jordsmonnkartlagt areal i Vestfold og Telemark er sjølvdrenert og 38.7 prosent er tørkesterk.

Dreneringsforhold

Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda treng grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vatn. Kartet deler jorda inn i fire klassar. Kartet seier ikkje noko om den aktuelle grøftetilstanden, men viser dei naturlege dreneringsforholda i jorda slik dei er om ho ikkje vert grøfta.

2.2 prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i Vestfold og Telemark er organisk jord. Organisk jord har alltid behov for drenering.

Skip chart

Dreneringsforhold

dekar

Grøftebehov og flatt

226,761dekar

42.1%

Grøftebehov og hellende

135,635dekar

25.2%

Dreneringsproblemer og bratt

7,912dekar

1.5%

Selvdrenert

167,924dekar

31.2%

Sum

538,232538232

100.0100

Kjelde: Dreneringsforhold, 2020, NIBIO

Les meir om dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider

Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over dreneringsforhold i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet dreneringsforhold vises.

Temakartet Tørkeutsatthet viser jorda si evne til å lagre vatn i periodar med lite nedbør. Kartet deler jorda inn i fire klassar.

Skip chart

Tørkeutsatthet

dekar

Svært tørkeutsatt

49,554dekar

9.2%

Noe tørkeutsatt

73,264dekar

13.6%

Sjelden tørkeutsatt

207,324dekar

38.5%

Tørkesterk

208,081dekar

38.7%

Sum

538,223538223

100.0100

Kjelde: Tørkeutsatthet, 2020, NIBIO

Les meir om tørkeutsatthet på NIBIO sine nettsider

Se meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over tørkeutsatthet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet tørkeutsatthet vises.

Kva kan dyrkast opp til fulldyrka jord?

I Vestfold og Telemark er 300,927 dekar kartlagt som dyrkbar jord. Dette er areal som kan dyrkast opp til fulldyrka jord og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanleg pløyedjupn, og kan nyttas til åkervekster eller eng, og som kan fornyast ved pløying.

Dyrkbar jord fordelt på arealtypar

62.4 prosent av areala som kan dyrkes opp i Vestfold og Telemark er i dag registrert som skog.

Skip chart

dekar

Overflatedyrka jord

2,995dekar

1.0%

Innmarksbeite

8,345dekar

2.8%

Skog

187,663dekar

62.4%

Åpen fastmark

39,283dekar

13.1%

Myr

62,603dekar

20.8%

Sum

300,889300889

100.0100

Dyrkbar jord fordelt på klimasoner

Kor godt egna den dyrkbare jorda er for matproduksjon, er mellom anna avhengig av klimaet. Landet er delt inn i klimasoner frå 1–6, der sone 1 er best egna for matproduksjon. I Vestfold og Telemark ligger 32.7 prosent av den jorda som kan dyrkast opp i sone 2.

Skip chart

Dyrkbar jord fordelt på klimasoner

Sone

dekar

1 Godt egnet for matkorndyrking

90,550dekar

30.1%

2 Marginal for matkorndyrking

98,337dekar

32.7%

3 Godt egnet for fôrkorndyrking

12,651dekar

4.2%

4 Marginal for fôrkorndyrking

11,004dekar

3.7%

5 Godt egnet for grovfôrdyrking

18,003dekar

6.0%

6 Marginal for grovfôrdyrking

70,382dekar

23.4%

Total dyrkbar jord

300,927300927

100.0100

Kjelde: Dyrkbar jord, årsversjon 2021, NIBIO

Les meir om dyrkbar jord på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over dyrkbar jord i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet dyrkbar jord vises.

Nedbygging

Dette skjer ofte rundt store byar og tettstader, der ein også finn mykje av den beste landbruksjorda.

Gjengroing

Jordbruksareal som av ulike grunnar ikkje er i bruk lenger, vil gro igjen over tid.

Oppdyrking

Noko areal vert dyrka opp til åker eller engareal, medan andre vert rydda til innmarksbeite.

Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?

Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.

Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!

Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land

I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.

Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.

Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).

Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.