Arealbarometer for Midt-Telemark
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 3817
22. mai 2022
Arealressursar
I Midt-Telemark er det 48,236 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 9.2 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Midt-Telemark. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
48,236dekar
9.2%
377,285dekar
72.7%
Bebyggelse/samferdsel
13,597dekar
2.6%
79,394dekar
15.4%
Ikke kartlagt
0dekar
0%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2021, NIBIO
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Jordbruksvekster
I Midt-Telemark vert 68.0 prosent av jordbruksarealet i drift brukt til korn. Det er 236 jordbruksforetak i Midt-Telemark som bruker arealene. Informasjon om korleis jordbruksareala vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
919dekar
2.2%
Grovfôr
8,814dekar
20.7%
Korn
28,938dekar
68.0%
Potet
20dekar
0%
Grønnsaker
9dekar
0%
Frukt og bær
3,881dekar
9.1%
Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet
Husdyr
I Midt-Telemark er det 57 jordbruksføretak som har husdyr. Informasjon om husdyr kjem frå søknad om produksjonstilskot. Det er berre dei dyreslaga som har størst innverknad på arealbruken som er tatt med. Eit føretak kan ha fleire dyreslag.
foretak
antall dyr
Melkekyr
2foretak
113antall dyr
Ammekyr
16foretak
175antall dyr
Vinterfôra sauer
26foretak
1,143antall dyr
Geiter
1foretak
18antall dyr
Avlspurker
7foretak
476antall dyr
Slaktegris
12foretak
8,794antall dyr
Verpehøner
6foretak
38,808antall dyr
Slaktekylling
1foretak
118,301antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
91.1 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Midt-Telemark er jordsmonnkartlagt. I Midt-Telemark har 96.4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er fyrst og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike plantar. Ein god agronomi tek utgangspunkt i dei naturlege føresetnadane på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
30,894dekar
72.6%
God
10,115dekar
23.8%
Mindre god
1,527dekar
3.6%
Kjelde: Jordkvalitet, 2020, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Har jorda dreneringsbehov eller er ho tørkeutsatt?
91.1 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Midt-Telemark er jordsmonnkartlagt. 34.8 prosent av jordsmonnkartlagt areal i Midt-Telemark er sjølvdrenert og 35.5 prosent er tørkesterk.
Dreneringsforhold
Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda treng grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vatn. Kartet deler jorda inn i fire klassar. Kartet seier ikkje noko om den aktuelle grøftetilstanden, men viser dei naturlege dreneringsforholda i jorda slik dei er om ho ikkje vert grøfta.
1.9 prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i Midt-Telemark er organisk jord. Organisk jord har alltid behov for drenering.
Dreneringsforhold
dekar
%
Grøftebehov og flatt
13,297dekar
31.3%
Grøftebehov og hellende
13,365dekar
31.4%
Dreneringsproblemer og bratt
1,071dekar
2.5%
Selvdrenert
14,803dekar
34.8%
Kjelde: Dreneringsforhold, 2020, NIBIO
Tørkeutsatthet
Temakartet Tørkeutsatthet viser jorda si evne til å lagre vatn i periodar med lite nedbør. Kartet deler jorda inn i fire klassar.
Tørkeutsatthet
dekar
%
Svært tørkeutsatt
4,325dekar
10.2%
Noe tørkeutsatt
4,658dekar
11.0%
Sjelden tørkeutsatt
18,447dekar
43.4%
Tørkesterk
15,106dekar
35.5%
Kjelde: Tørkeutsatthet, 2020, NIBIO
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.