Arealbarometer for Nome
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 3816
21. mai 2022
Arealressursar
I Nome er det 29,804 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 6.9 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Nome. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
29,804dekar
6.9%
330,628dekar
76.9%
Bebyggelse/samferdsel
8,391dekar
2.0%
60,852dekar
14.2%
Ikke kartlagt
0dekar
0%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2021, NIBIO
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Jordbruksvekster
I Nome vert 45.8 prosent av jordbruksarealet i drift brukt til korn. Det er 108 jordbruksforetak i Nome som bruker arealene. Informasjon om korleis jordbruksareala vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1,932dekar
7.3%
Grovfôr
11,816dekar
44.3%
Korn
12,207dekar
45.8%
Potet
71dekar
0.3%
Grønnsaker
10dekar
0%
Frukt og bær
607dekar
2.3%
Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet
Husdyr
I Nome er det 40 jordbruksføretak som har husdyr. Informasjon om husdyr kjem frå søknad om produksjonstilskot. Det er berre dei dyreslaga som har størst innverknad på arealbruken som er tatt med. Eit føretak kan ha fleire dyreslag.
foretak
antall dyr
Melkekyr
7foretak
160antall dyr
Ammekyr
17foretak
352antall dyr
Vinterfôra sauer
18foretak
826antall dyr
Geiter
5foretak
34antall dyr
Avlspurker
1foretak
8antall dyr
Slaktegris
2foretak
9antall dyr
Verpehøner
4foretak
13,070antall dyr
Slaktekylling
0foretak
0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2020, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
92.3 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Nome er jordsmonnkartlagt. I Nome har 95.0 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er fyrst og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike plantar. Ein god agronomi tek utgangspunkt i dei naturlege føresetnadane på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
19,333dekar
78.2%
God
4,156dekar
16.8%
Mindre god
1,220dekar
4.9%
Kjelde: Jordkvalitet, 2020, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Har jorda dreneringsbehov eller er ho tørkeutsatt?
92.3 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Nome er jordsmonnkartlagt. 26.5 prosent av jordsmonnkartlagt areal i Nome er sjølvdrenert og 41.3 prosent er tørkesterk.
Dreneringsforhold
Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda treng grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vatn. Kartet deler jorda inn i fire klassar. Kartet seier ikkje noko om den aktuelle grøftetilstanden, men viser dei naturlege dreneringsforholda i jorda slik dei er om ho ikkje vert grøfta.
1.0 prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i Nome er organisk jord. Organisk jord har alltid behov for drenering.
Dreneringsforhold
dekar
%
Grøftebehov og flatt
6,466dekar
26.2%
Grøftebehov og hellende
10,250dekar
41.5%
Dreneringsproblemer og bratt
1,433dekar
5.8%
Selvdrenert
6,560dekar
26.5%
Kjelde: Dreneringsforhold, 2020, NIBIO
Tørkeutsatthet
Temakartet Tørkeutsatthet viser jorda si evne til å lagre vatn i periodar med lite nedbør. Kartet deler jorda inn i fire klassar.
Tørkeutsatthet
dekar
%
Svært tørkeutsatt
562dekar
2.3%
Noe tørkeutsatt
2,169dekar
8.8%
Sjelden tørkeutsatt
11,775dekar
47.7%
Tørkesterk
10,203dekar
41.3%
Kjelde: Tørkeutsatthet, 2020, NIBIO
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.