Arealbarometer for Vestland
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 46
03. juli 2025
Arealressursar
I Vestland er det 1 027 976 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Vestland. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
1 027 976dekar
3%
9 260 345dekar
27,3%
446 585dekar
1,3%
23 127 842dekar
68,3%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Vestland er det 47,6 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
305 397dekar
37,4%
Grovfôr
496 885dekar
60,8%
Korn
281dekar
0,0%
Potet
1 067dekar
0,1%
Grønnsaker
496dekar
0,1%
Frukt og bær
12 697dekar
1,6%
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
937foretak
22 999antall dyr
Ammekyr
626foretak
7 152antall dyr
Vinterfôra sauer
3 472foretak
177 050antall dyr
Geiter
314foretak
10 786antall dyr
Avlspurker
45foretak
1 012antall dyr
Slaktegris
117foretak
47 242antall dyr
Verpehøner
184foretak
185 336antall dyr
Slaktekylling
1foretak
85 620antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Vestland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
937,00
Melk, geit
60,00
Ammeku
133,00
Sau
316,00
Svin
49,00
32,12
255,83
92,24
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
636 531
Totalt areal, km²
31 978
Jordbruksareal i drift, km²
819
Produktivt skogareal, km²
4 657
Avvirkning, m³
334 710
Antall landbrukseiendommer
22 417
Antall jordbruksforetak
5 857
Antall sysselsatte i primærnæring
8 720
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
1 875,34
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
5 178
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.