Arealbarometer for Vestland
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 46
05. april 2026
Arealressursar
I Vestland er det 1 020 965 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 3 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Vestland. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
1 020 965dekar
3%
9 261 984dekar
27,4%
452 933dekar
1,3%
23 128 004dekar
68,3%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Vestland er det 47,6 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
302 748dekar
37,2%
Grovfôr
497 168dekar
61%
Korn
392dekar
0,0%
Potet
1 156dekar
0,1%
Grønnsaker
481dekar
0,1%
Frukt og bær
12 417dekar
1,5%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
904foretak
23 352antall dyr
Ammekyr
627foretak
7 109antall dyr
Vinterfôra sauer
3 451foretak
176 833antall dyr
Geiter
335foretak
10 672antall dyr
Avlspurker
41foretak
1 449antall dyr
Slaktegris
120foretak
50 072antall dyr
Verpehøner
190foretak
185 195antall dyr
Slaktekylling
1foretak
140 088antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Vestland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
937,00
Melk, geit
60,00
Ammeku
133,00
Sau
316,00
Svin
49,00
32,12
255,83
92,24
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
636 531
Totalt areal, km²
31 978
Jordbruksareal i drift, km²
819
Produktivt skogareal, km²
4 657
Avvirkning, m³
334 710
Antall landbrukseiendommer
22 417
Antall jordbruksforetak
5 857
Antall sysselsatte i primærnæring
8 720
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
1 875,34
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
5 178
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.