Arealbarometer for Høyanger
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 4638
24. september 2025
Arealressursar
I Høyanger er det 16 019 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 1,6 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Høyanger. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
16 019dekar
1,6%
310 958dekar
31%
5 363dekar
0,5%
668 615dekar
66,8%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Høyanger er det 50,8 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
3 343dekar
32,7%
Grovfôr
6 863dekar
67,1%
Korn
0,0dekar
0,0%
Potet
1dekar
0,0%
Grønnsaker
0,0dekar
0,0%
Frukt og bær
15dekar
0,1%
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
18foretak
439antall dyr
Ammekyr
4foretak
24antall dyr
Vinterfôra sauer
31foretak
1 119antall dyr
Geiter
3foretak
137antall dyr
Avlspurker
0,0foretak
0,0antall dyr
Slaktegris
0,0foretak
0,0antall dyr
Verpehøner
1foretak
5antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Høyanger
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
17,32
Melk, geit
0,74
Ammeku
0,54
Sau
2,01
Svin
0,34
0,00
0,19
0,00
Kilde: NIBIO rapport, tall fra ${jordbruketRaportYear
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
4 101
Totalt areal, km²
930
Jordbruksareal i drift, km²
10
Produktivt skogareal, km²
122
Avvirkning, m³
3 535
Antall landbrukseiendommer
357
Antall jordbruksforetak
63
Antall sysselsatte i primærnæring
129
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
21,16
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
53,57
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.