Arealbarometer for Sula
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1531
29. april 2026
Arealressurser
I Sula er det 2 790 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 4,7 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Sula. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
2 790dekar
4,7%
23 515dekar
40,1%
5 534dekar
9,5%
26 702dekar
45,6%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Sula er det 0,0 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
88dekar
13,8%
Grovfôr
551dekar
86,2%
Korn
0,0dekar
0,0%
Potet
0,0dekar
0,0%
Grønnsaker
0,0dekar
0,0%
Frukt og bær
0,0dekar
0,0%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
0,0foretak
0,0antall dyr
Ammekyr
0,0foretak
0,0antall dyr
Vinterfôra sauer
4foretak
113antall dyr
Geiter
0,0foretak
0,0antall dyr
Avlspurker
0,0foretak
0,0antall dyr
Slaktegris
0,0foretak
0,0antall dyr
Verpehøner
0,0foretak
0,0antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Sula
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
0,28
Melk, geit
0,00
Ammeku
0,00
Sau
0,31
Svin
0,00
0,00
0,00
0,00
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
9 310
Totalt areal, km²
57
Jordbruksareal i drift, km²
1
Produktivt skogareal, km²
14
Avvirkning, m³
0,0
Antall landbrukseiendommer
187
Antall jordbruksforetak
6
Antall sysselsatte i primærnæring
110
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
0,59
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
2,21
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.