Arealbarometer for Rogaland
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 11
23. november 2024
Arealressurser
I Rogaland er det 1 067 562 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 11,4 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Rogaland. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
1 067 562dekar
11,4%
2 538 269dekar
27,1%
Bebyggelse/samferdsel
284 865dekar
3%
3 944 741dekar
42,1%
1 540 679dekar
16,4%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2023, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan være noe avvik mellom tall for areal som ikke er kartlagt i AR5 og arealtall fra AR50. Dette vil i hovedsak skyldes generalisering og avrunding.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
440 482dekar
43,9%
Grovfôr
510 141dekar
50,9%
Korn
36 549dekar
3,6%
Potet
6 323dekar
0,6%
Grønnsaker
6 885dekar
0,7%
Frukt og bær
1 872dekar
0,2%
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
1 024foretak
37 065antall dyr
Ammekyr
966foretak
15 510antall dyr
Vinterfôra sauer
2 341foretak
194 875antall dyr
Geiter
78foretak
2 612antall dyr
Avlspurker
194foretak
10 514antall dyr
Slaktegris
453foretak
398 066antall dyr
Verpehøner
158foretak
1 008 681antall dyr
Slaktekylling
124foretak
23 844 266antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
53 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Rogaland er jordsmonnkartlagt. I Rogaland har 92,6 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
184 949dekar
60,4%
God
98 590dekar
32,2%
Mindre god
22 912dekar
7,5%
Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Rogaland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
1 334,91
Melk, geit
12,59
Ammeku
239,8
Sau
282,78
Svin
375,08
265,19
134,98
361,38
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2017
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
472 024
Totalt areal, km²
8 575
Jordbruksareal i drift, km²
996
Produktivt skogareal, km²
1 379
Avvirkning, m³
126 048
Antall landbrukseiendommer
10 389
Antall jordbruksforetak
4 186
Antall sysselsatte i primærnæring
5 814
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2017
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
3 006,7
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
6 309,81
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2017
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.