Arealbarometer for Buskerud
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 33
14. april 2026
Arealressurser
I Buskerud er det 543 272 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 3,7 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Buskerud. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
543 272dekar
3,7%
7 603 125dekar
51,7%
256 545dekar
1,7%
6 291 154dekar
42,8%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Buskerud er det 21,6 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
62 850dekar
13,2%
Grovfôr
194 631dekar
40,8%
Korn
197 254dekar
41,4%
Potet
3 030dekar
0,6%
Grønnsaker
12 025dekar
2,5%
Frukt og bær
7 143dekar
1,5%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
131foretak
4 104antall dyr
Ammekyr
278foretak
5 639antall dyr
Vinterfôra sauer
442foretak
33 859antall dyr
Geiter
50foretak
1 832antall dyr
Avlspurker
14foretak
553antall dyr
Slaktegris
43foretak
7 752antall dyr
Verpehøner
45foretak
122 863antall dyr
Slaktekylling
3foretak
276 511antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
75,3 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Buskerud er jordsmonnkartlagt. I Buskerud har 94,7 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
241 792dekar
70,5%
God
83 168dekar
24,2%
Mindre god
18 179dekar
5,3%
Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikke gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for Buskerud i løpet av de siste årene, derfor har vi ingen tall å vise.
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.