Arealbarometer for Buskerud
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 33
18. oktober 2026
Arealressursar
I Buskerud er det 543 272 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 3,7 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Buskerud. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
543 272dekar
3,7%
7 603 125dekar
51,7%
256 545dekar
1,7%
6 291 154dekar
42,8%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Buskerud er det 21,6 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
62 850dekar
13,2%
Grovfôr
194 631dekar
40,8%
Korn
197 254dekar
41,4%
Potet
3 030dekar
0,6%
Grønnsaker
12 025dekar
2,5%
Frukt og bær
7 143dekar
1,5%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
131foretak
4 104antall dyr
Ammekyr
278foretak
5 639antall dyr
Vinterfôra sauer
442foretak
33 859antall dyr
Geiter
50foretak
1 832antall dyr
Avlspurker
14foretak
553antall dyr
Slaktegris
43foretak
7 752antall dyr
Verpehøner
45foretak
122 863antall dyr
Slaktekylling
3foretak
276 511antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 75,3 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Buskerud er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Sjå meir statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
1,3 prosent av den kartlagde jorda i Buskerud er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som er ein del av omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
2 280dekar
1%
Grunn organisk jord
1 406dekar
0%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
617dekar
0%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
16 799dekar
5%
Mineraljord med innslag av organisk jord
462dekar
0%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
319 955dekar
94%
Kjelde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor andel av jorda er sjølvdrenert?
39,9 prosent av den kartlagte jorda i Buskerud er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som er ein del av omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
Naturlige dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
136 055dekar
40%
Selvdrenert med våte drag
185dekar
0%
Delvis selvdrenert
32 626dekar
10%
Ikke selvdrenert
172 655dekar
51%
Kjelde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Jordressursar for arealplanlegging
91,5 prosent av den kartlagte jorda i Buskerud er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er dei aller mest verdifulle klassane for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er eit kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivå innanfor forvaltninga. For matberedskapen i landet er det svært viktig at dei mest verdifulle areala blir oppretthaldne til matproduksjon. Jordkartlagde areal er klassifiserte i fire klassar på ein skala frå dei aller beste eigenskapane til dei mindre gode eigenskapane for jordbruk. For å klassifisere areal som blir brukte til matproduksjon må det takast mange val. Vala er gjorde på same måte for alle jordkartlagde areal i landet, uavhengig av vekstval, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikkje utvikla for økonomisk berekning av jordbruksarealet sin verdi.
Jordressursar
dekar
%
Svært gode jordressurser
93 471dekar
27%
Gode jordressurser
219 050dekar
64%
Middels gode jordressurser
25 492dekar
8%
Mindre gode jordressurser
3 503dekar
1%
Kjelde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikkje gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for Buskerud i løpet av dei siste åra, difor har vi ingen tal å vise.
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.