Arealbarometer for Surnadal
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1566
26. august 2026
Arealressurser
I Surnadal er det 38 776 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 2,8 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Surnadal. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
38 776dekar
2,8%
457 881dekar
33,6%
9 643dekar
0,7%
858 929dekar
62,8%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Surnadal er det 28,6 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
3 177dekar
8,8%
Grovfôr
27 947dekar
77,1%
Korn
5 103dekar
14,1%
Potet
4dekar
0,0%
Grønnsaker
1dekar
0,0%
Frukt og bær
9dekar
0,0%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
41foretak
1 598antall dyr
Ammekyr
15foretak
301antall dyr
Vinterfôra sauer
38foretak
2 955antall dyr
Geiter
9foretak
76antall dyr
Avlspurker
3foretak
75antall dyr
Slaktegris
5foretak
2 497antall dyr
Verpehøner
5foretak
15 024antall dyr
Slaktekylling
1foretak
86 649antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Jordas egenskaper
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet framskaffer informasjon om jordas egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. 95,8 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Surnadal er jordkartlagt. Under vises statistikk for tre temaer fra jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Hvor stor andel av jorda er dyrka myr?
7,2 prosent av den kartlagte jorda i Surnadal er dyrka myr.
Jordkartlegginga skiller på organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler inn jordkartlagte arealer i seks klasser basert på mengde organisk materiale i overflatesjiktet samt tykkelsen på eventuell organisk jord. Bedømmelsen skjer i felt uten laboratorieanalyser. Det er klassene Dyp organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som inngår i betegnelsen dyrka myr. Den dyrka myra har et større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
1 304dekar
4%
Grunn organisk jord
720dekar
2%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
326dekar
1%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
3 459dekar
11%
Mineraljord med innslag av organisk jord
647dekar
2%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
26 490dekar
80%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Se kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Hvor stor andel av jorda er selvdrenert?
66,1 prosent av den kartlagte jorda i Surnadal er selvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler jordkartlagt areal inn i fire klasser. Kartet viser jordas naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann uavhengig av om det er utført dreneringstiltak eller ikke. Det er klassene Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen under som inngår i betegnelsen selvdrenert. Selvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt på grunn av mye vann enn ikke-selvdrenert jord.
Naturlige dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
20 205dekar
61%
Selvdrenert med våte drag
1 569dekar
5%
Delvis selvdrenert
3 032dekar
9%
Ikke selvdrenert
8 140dekar
25%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Se kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressurser for arealplanlegging
63,8 prosent av den kartlagte jorda i Surnadal er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er de aller mest verdifulle klassene for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er et kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivåer innen forvaltningen. For landets matberedskap er det svært viktig at de mest verdifulle arealene opprettholdes til matproduksjon. Jordkartlagte arealer er klassifisert i fire klasser på en skala fra de aller beste egenskapene til de mindre gode egenskapene for jordbruk. For å klassifisere arealer som brukes til matproduksjon må det tas mange valg. Valgene er gjort på en lik måte for alle jordkartlagte arealer i landet, uavhengig av vekstvalg, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikke utviklet for økonomisk beregning av jordbruksarealets verdi.
Jordressurser
dekar
%
Svært gode jordressurser
6 534dekar
20%
Gode jordressurser
14 497dekar
44%
Middels gode jordressurser
10 244dekar
31%
Mindre gode jordressurser
1 671dekar
5%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Se kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Surnadal
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
50,61
Melk, geit
0,00
Ammeku
7,81
Sau
6,30
Svin
3,59
4,56
4,21
0,20
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
5 920
Totalt areal, km²
1 315
Jordbruksareal i drift, km²
36
Produktivt skogareal, km²
275
Avvirkning, m³
41 373
Antall landbrukseiendommer
592
Antall jordbruksforetak
150
Antall sysselsatte i primærnæring
180
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
77,28
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
164,29
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.