Arealbarometer for Surnadal
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1566
26. august 2026
Arealressursar
I Surnadal er det 38 776 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 2,8 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Surnadal. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
38 776dekar
2,8%
457 881dekar
33,6%
9 643dekar
0,7%
858 929dekar
62,8%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Surnadal er det 28,6 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
3 177dekar
8,8%
Grovfôr
27 947dekar
77,1%
Korn
5 103dekar
14,1%
Potet
4dekar
0,0%
Grønnsaker
1dekar
0,0%
Frukt og bær
9dekar
0,0%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
41foretak
1 598antall dyr
Ammekyr
15foretak
301antall dyr
Vinterfôra sauer
38foretak
2 955antall dyr
Geiter
9foretak
76antall dyr
Avlspurker
3foretak
75antall dyr
Slaktegris
5foretak
2 497antall dyr
Verpehøner
5foretak
15 024antall dyr
Slaktekylling
1foretak
86 649antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 95,8 pprosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Surnadal er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på nettidene til NIBIO
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
7,2 prosent av den kartlagde jorda i Surnadal er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som er ein del av omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
dekar
%
Dyp organisk jord
1 304dekar
4%
Grunn organisk jord
720dekar
2%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
326dekar
1%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
3 459dekar
11%
Mineraljord med innslag av organisk jord
647dekar
2%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
26 490dekar
80%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor del av jorda er sjølvdrenert?
66,1 prosent av den kartlagte jorda i Surnadal er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som er ein del av omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
dekar
%
Selvdrenert
20 205dekar
61%
Selvdrenert med våte drag
1 569dekar
5%
Delvis selvdrenert
3 032dekar
9%
Ikke selvdrenert
8 140dekar
25%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressursar for arealplanlegging
63,8 prosent av den kartlagte jorda i Surnadal er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er dei aller mest verdifulle klassane for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er eit kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivå innanfor forvaltninga. For matberedskapen i landet er det svært viktig at dei mest verdifulle areala blir oppretthaldne til matproduksjon. Jordkartlagde areal er klassifiserte i fire klassar på ein skala frå dei aller beste eigenskapane til dei mindre gode eigenskapane for jordbruk. For å klassifisere areal som blir brukte til matproduksjon må det takast mange val. Vala er gjorde på same måte for alle jordkartlagde areal i landet, uavhengig av vekstval, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikkje utvikla for økonomisk berekning av jordbruksarealet sin verdi.
dekar
%
Svært gode jordressurser
6 534dekar
20%
Gode jordressurser
14 497dekar
44%
Middels gode jordressurser
10 244dekar
31%
Mindre gode jordressurser
1 671dekar
5%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Surnadal
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
50,61
Melk, geit
0,00
Ammeku
7,81
Sau
6,30
Svin
3,59
4,56
4,21
0,20
Kilde: NIBIO rapport, tall fra ${jordbruketRaportYear
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
5 920
Totalt areal, km²
1 315
Jordbruksareal i drift, km²
36
Produktivt skogareal, km²
275
Avvirkning, m³
41 373
Antall landbrukseiendommer
592
Antall jordbruksforetak
150
Antall sysselsatte i primærnæring
180
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
77,28
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
164,29
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.