Arealbarometer for Vestfold
Areal egnet for matproduksjon
Fylke: 39
02. januar 2025
Arealressurser
I Vestfold er det 423 297 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 19,5 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Vestfold. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
423 297dekar
19,5%
1 379 198dekar
63,6%
Bebyggelse/samferdsel
173 533dekar
8%
191 070dekar
8,8%
Ikke kartlagt
0,0dekar
0,0%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2023, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan være noe avvik mellom tall for areal som ikke er kartlagt i AR5 og arealtall fra AR50. Dette vil i hovedsak skyldes generalisering og avrunding.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
8 023dekar
2%
Grovfôr
82 023dekar
20,7%
Korn
274 680dekar
69,3%
Potet
13 371dekar
3,4%
Grønnsaker
16 085dekar
4,1%
Frukt og bær
2 341dekar
0,6%
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
51foretak
2 223antall dyr
Ammekyr
126foretak
3 550antall dyr
Vinterfôra sauer
123foretak
4 830antall dyr
Geiter
13foretak
127antall dyr
Avlspurker
54foretak
2 117antall dyr
Slaktegris
105foretak
96 412antall dyr
Verpehøner
39foretak
128 962antall dyr
Slaktekylling
20foretak
1 549 158antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
94,9 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Vestfold er jordsmonnkartlagt. I Vestfold har 98,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
302 253dekar
77,4%
God
81 823dekar
21%
Mindre god
6 467dekar
1,7%
Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikke gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for Vestfold i løpet av de siste årene, derfor har vi ingen tall å vise.
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.