Arealbarometer for Lørenskog
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 3222
16. oktober 2026
Arealressursar
I Lørenskog er det 5 914 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 8,4 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Lørenskog. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
5 914dekar
8,4%
46 700dekar
66,2%
11 425dekar
16,2%
6 507dekar
9,2%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Lørenskog er det 0,0 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
228dekar
4,2%
Grovfôr
2 607dekar
48,6%
Korn
2 530dekar
47,2%
Potet
0,0dekar
0,0%
Grønnsaker
0,0dekar
0,0%
Frukt og bær
0,0dekar
0,0%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
1foretak
54antall dyr
Ammekyr
2foretak
82antall dyr
Vinterfôra sauer
1foretak
4antall dyr
Geiter
1foretak
4antall dyr
Avlspurker
0,0foretak
0,0antall dyr
Slaktegris
2foretak
2 430antall dyr
Verpehøner
1foretak
12antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 93,6 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Lørenskog er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på nettidene til NIBIO
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
0,6 prosent av den kartlagde jorda i Lørenskog er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som er ein del av omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
26dekar
1%
Grunn organisk jord
3dekar
0%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
0dekar
0%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
66dekar
1%
Mineraljord med innslag av organisk jord
0dekar
0%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
5 138dekar
98%
Kjelde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor andel av jorda er sjølvdrenert?
5,3 prosent av den kartlagte jorda i Lørenskog er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som er ein del av omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
Naturlege dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
275dekar
5%
Selvdrenert med våte drag
0dekar
0%
Delvis selvdrenert
285dekar
5%
Ikke selvdrenert
4 673dekar
89%
Kjelde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressursar for arealplanlegging
94,8 prosent av den kartlagte jorda i Lørenskog er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er dei aller mest verdifulle klassane for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er eit kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivå innanfor forvaltninga. For matberedskapen i landet er det svært viktig at dei mest verdifulle areala blir oppretthaldne til matproduksjon. Jordkartlagde areal er klassifiserte i fire klassar på ein skala frå dei aller beste eigenskapane til dei mindre gode eigenskapane for jordbruk. For å klassifisere areal som blir brukte til matproduksjon må det takast mange val. Vala er gjorde på same måte for alle jordkartlagde areal i landet, uavhengig av vekstval, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikkje utvikla for økonomisk berekning av jordbruksarealet sin verdi.
Jordressursar
dekar
%
Svært gode jordressurser
314dekar
6%
Gode jordressurser
4 649dekar
89%
Middels gode jordressurser
268dekar
5%
Mindre gode jordressurser
3dekar
0%
Kjelde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikkje gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for Lørenskog i løpet av dei siste åra, difor har vi ingen tal å vise.
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.