Arealbarometer for Volda
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1577
01. september 2026
Arealressursar
I Volda er det 34 703 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 3,9 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Volda. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
34 703dekar
3,9%
274 715dekar
31,4%
10 417dekar
1,2%
556 245dekar
63,5%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Volda er det 33,7 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
6 285dekar
22,1%
Grovfôr
22 100dekar
77,8%
Korn
0,0dekar
0,0%
Potet
7dekar
0,0%
Grønnsaker
1dekar
0,0%
Frukt og bær
16dekar
0,1%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
48foretak
1 328antall dyr
Ammekyr
12foretak
131antall dyr
Vinterfôra sauer
90foretak
3 948antall dyr
Geiter
10foretak
928antall dyr
Avlspurker
2foretak
48antall dyr
Slaktegris
5foretak
3 146antall dyr
Verpehøner
5foretak
36antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 11,3 pprosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Volda er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på nettidene til NIBIO
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
15,7 prosent av den kartlagde jorda i Volda er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som er ein del av omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
dekar
%
Dyp organisk jord
162dekar
6%
Grunn organisk jord
163dekar
6%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
115dekar
4%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
1 440dekar
52%
Mineraljord med innslag av organisk jord
11dekar
0%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
905dekar
32%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor del av jorda er sjølvdrenert?
73,1 prosent av den kartlagte jorda i Volda er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som er ein del av omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
dekar
%
Selvdrenert
2 034dekar
73%
Selvdrenert med våte drag
11dekar
0%
Delvis selvdrenert
214dekar
8%
Ikke selvdrenert
538dekar
19%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressursar for arealplanlegging
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Volda
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
50,69
Melk, geit
5,64
Ammeku
2,01
Sau
7,94
Svin
4,52
0,01
0,25
0,06
Kilde: NIBIO rapport, tall fra ${jordbruketRaportYear
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
10 473
Totalt areal, km²
834
Jordbruksareal i drift, km²
28
Produktivt skogareal, km²
154
Avvirkning, m³
23 216
Antall landbrukseiendommer
802
Antall jordbruksforetak
181
Antall sysselsatte i primærnæring
230
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
71,11
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
163,32
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.