Arealbarometer for Østfold
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 31
11. juli 2025
Arealressursar
I Østfold er det 759 449 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 19 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Østfold. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
759 449dekar
19%
2 558 003dekar
63,9%
221 780dekar
5,5%
464 410dekar
11,6%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Østfold er det 0,0 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
17 206dekar
2,4%
Grovfôr
105 936dekar
14,8%
Korn
583 038dekar
81,2%
Potet
4 164dekar
0,6%
Grønnsaker
5 818dekar
0,8%
Frukt og bær
1 437dekar
0,2%
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
99foretak
4 129antall dyr
Ammekyr
148foretak
2 986antall dyr
Vinterfôra sauer
143foretak
5 099antall dyr
Geiter
17foretak
223antall dyr
Avlspurker
51foretak
2 012antall dyr
Slaktegris
110foretak
102 076antall dyr
Verpehøner
82foretak
434 276antall dyr
Slaktekylling
85foretak
11 444 462antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
95,5 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Østfold er jordsmonnkartlagt. I Østfold har 97,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
522 992dekar
75,6%
God
150 923dekar
21,8%
Mindre god
18 035dekar
2,6%
Kjelde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har ikkje gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for Østfold i løpet av dei siste åra, difor har vi ingen tal å vise.
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.