Arealbarometer for Rogaland
Areal egna for matproduksjon
Fylke: 11
01. april 2025
Arealressursar
I Rogaland er det 1 067 562 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 11,4 prosent av fylkets landareal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Rogaland. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
1 067 562dekar
11,4%
2 538 269dekar
27,1%
Bebyggelse/samferdsel
284 865dekar
3%
3 944 741dekar
42,1%
1 540 679dekar
16,4%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2023, NIBIO
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I fylker der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan vere noko avvik mellom tal for areal som ikkje er kartlagt i AR5 og arealtal frå AR50. Dette vil i hovudsak skuldast generalisering og avrunding.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
440 482dekar
43,9%
Grovfôr
510 141dekar
50,9%
Korn
36 549dekar
3,6%
Potet
6 323dekar
0,6%
Grønnsaker
6 885dekar
0,7%
Frukt og bær
1 872dekar
0,2%
Kjelde: Produksjonstilskot 2023, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
1 024foretak
37 065antall dyr
Ammekyr
966foretak
15 510antall dyr
Vinterfôra sauer
2 341foretak
194 875antall dyr
Geiter
78foretak
2 612antall dyr
Avlspurker
194foretak
10 514antall dyr
Slaktegris
453foretak
398 066antall dyr
Verpehøner
158foretak
1 008 681antall dyr
Slaktekylling
124foretak
23 844 266antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2023, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
53 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Rogaland er jordsmonnkartlagt. I Rogaland har 92,6 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
184 949dekar
60,4%
God
98 590dekar
32,2%
Mindre god
22 912dekar
7,5%
Kjelde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Rogaland
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
1 549,17
Melk, geit
14,08
Ammeku
398,43
Sau
501,27
Svin
658,55
381,32
206,27
501,1
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
492 350
Totalt areal, km²
9 377
Jordbruksareal i drift, km²
1 004
Produktivt skogareal, km²
1 445
Avvirkning, m³
99 644
Antall landbrukseiendommer
10 322
Antall jordbruksforetak
4 016
Antall sysselsatte i primærnæring
6 143
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
4 210,18
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
6 285,84
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.