Arealbarometer for Time
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1121
05. november 2026
Arealressursar
I Time er det 84 602 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 46,2 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Time. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
84 602dekar
46,2%
21 295dekar
11,7%
11 202dekar
6,1%
66 090dekar
36%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Time er det 0,0 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
37 193dekar
44,9%
Grovfôr
42 326dekar
51,1%
Korn
3 182dekar
3,8%
Potet
81dekar
0,1%
Grønnsaker
88dekar
0,1%
Frukt og bær
1dekar
0,0%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
94foretak
4 520antall dyr
Ammekyr
74foretak
1 326antall dyr
Vinterfôra sauer
123foretak
10 040antall dyr
Geiter
4foretak
130antall dyr
Avlspurker
19foretak
1 303antall dyr
Slaktegris
52foretak
54 029antall dyr
Verpehøner
14foretak
102 795antall dyr
Slaktekylling
7foretak
1 154 920antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 94,3 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Time er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på nettidene til NIBIO
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
21,3 prosent av den kartlagde jorda i Time er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som er ein del av omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
4 868dekar
11%
Grunn organisk jord
3 358dekar
8%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
1 064dekar
2%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
29 512dekar
68%
Mineraljord med innslag av organisk jord
91dekar
0%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
4 734dekar
11%
Kjelde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor andel av jorda er sjølvdrenert?
47,4 prosent av den kartlagte jorda i Time er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som er ein del av omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
Naturlege dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
20 454dekar
47%
Selvdrenert med våte drag
228dekar
1%
Delvis selvdrenert
3 569dekar
8%
Ikke selvdrenert
19 375dekar
44%
Kjelde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressursar for arealplanlegging
71,7 prosent av den kartlagte jorda i Time er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er dei aller mest verdifulle klassane for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er eit kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivå innanfor forvaltninga. For matberedskapen i landet er det svært viktig at dei mest verdifulle areala blir oppretthaldne til matproduksjon. Jordkartlagde areal er klassifiserte i fire klassar på ein skala frå dei aller beste eigenskapane til dei mindre gode eigenskapane for jordbruk. For å klassifisere areal som blir brukte til matproduksjon må det takast mange val. Vala er gjorde på same måte for alle jordkartlagde areal i landet, uavhengig av vekstval, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikkje utvikla for økonomisk berekning av jordbruksarealet sin verdi.
Jordressursar
dekar
%
Svært gode jordressurser
13 180dekar
30%
Gode jordressurser
18 094dekar
42%
Middels gode jordressurser
4 416dekar
10%
Mindre gode jordressurser
7 937dekar
18%
Kjelde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Time
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
172,56
Melk, geit
0,75
Ammeku
27,57
Sau
31,34
Svin
85,32
26,14
8,17
0,58
Kilde: NIBIO rapport, tall fra ${jordbruketRaportYear
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
19 781
Totalt areal, km²
183
Jordbruksareal i drift, km²
83
Produktivt skogareal, km²
14
Avvirkning, m³
6 263
Antall landbrukseiendommer
433
Antall jordbruksforetak
237
Antall sysselsatte i primærnæring
393
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
352,43
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
452,02
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2022
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.