Arealbarometer for Bergen
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 4601
18. juli 2025
Arealressursar
I Bergen er det 29 588 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 6,3 prosent av landarealet i kommunen.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Bergen. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
29 588dekar
6,3%
224 615dekar
48,3%
86 269dekar
18,6%
124 304dekar
26,7%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der meir enn 3 prosent av arealet ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Bergen er det 0,0 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
5 752dekar
37%
Grovfôr
9 781dekar
62,9%
Korn
0,0dekar
0,0%
Potet
2dekar
0,0%
Grønnsaker
10dekar
0,1%
Frukt og bær
13dekar
0,1%
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
8foretak
137antall dyr
Ammekyr
15foretak
146antall dyr
Vinterfôra sauer
84foretak
2 554antall dyr
Geiter
7foretak
71antall dyr
Avlspurker
2foretak
4antall dyr
Slaktegris
4foretak
406antall dyr
Verpehøner
19foretak
8 911antall dyr
Slaktekylling
0,0foretak
0,0antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Bergen
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
6,57
Melk, geit
0,00
Ammeku
2,18
Sau
4,74
Svin
0,47
1,12
0,58
5,24
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
283 929
Totalt areal, km²
445
Jordbruksareal i drift, km²
16
Produktivt skogareal, km²
105
Avvirkning, m³
8 235
Antall landbrukseiendommer
766
Antall jordbruksforetak
128
Antall sysselsatte i primærnæring
594
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
20,89
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
68,33
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2020
Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.