Arealbarometer for Norge
Areal egnet for matproduksjon
21. september 2026
Arealressurser
I Norge er det 11 310 417 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 3,5 prosent av landets areal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Norge. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
11 310 417dekar
3,5%
123 053 342dekar
38%
4 146 971dekar
1,3%
185 244 773dekar
57,2%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. For areal som ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Norge er det 38,5 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1 532 598dekar
15,6%
Grovfôr
5 072 785dekar
51,7%
Korn
2 963 138dekar
30,2%
Potet
122 827dekar
1,3%
Grønnsaker
74 900dekar
0,8%
Frukt og bær
39 442dekar
0,4%
Kjelde: Produksjonstilskot 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
6 088foretak
207 280antall dyr
Ammekyr
5 725foretak
104 243antall dyr
Vinterfôra sauer
12 604foretak
879 827antall dyr
Geiter
1 256foretak
44 790antall dyr
Avlspurker
732foretak
36 382antall dyr
Slaktegris
1 879foretak
1 464 137antall dyr
Verpehøner
1 290foretak
4 276 880antall dyr
Slaktekylling
501foretak
71 838 404antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Jorda sine eigenskapar
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet skaffar fram informasjon om jorda sine eigenskapar på fulldyrka og overflatedyrka jord. 57,8 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Norge er jordkartlagt. Nedanfor er det vist statistikk for tre tema frå jordkartlegginga.
Sjå meir statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Kor stor del av jorda er dyrka myr?
5,9 prosent av den kartlagde jorda i Norge er dyrka myr.
Jordkartlegginga skil mellom organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler dei jordkartlagde areala inn i seks klassar basert på mengda organisk materiale i overflatesjiktet og tjukkleiken på eventuell organisk jord. Vurderinga blir gjord i felt utan laboratorieanalysar. Det er klassane Djup organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som er ein del av omgrepet dyrka myr. Den dyrka myra har eit større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
156 335dekar
3%
Grunn organisk jord
107 329dekar
2%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
64 857dekar
1%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
727 110dekar
13%
Mineraljord med innslag av organisk jord
32 852dekar
1%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
4 512 789dekar
81%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Kor stor andel av jorda er sjølvdrenert?
44,1 prosent av den kartlagte jorda i Norge er sjølvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jorda si evne til å bli kvitt overflødig vatn, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler det jordkartlagde arealet inn i fire klassar. Kartet viser jorda si naturlege evne til å bli kvitt overflødig vatn, uavhengig av om det er gjennomført dreneringstiltak eller ikkje. Det er klassane Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen nedanfor som er ein del av omgrepet sjølvdrenert. Sjølvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt som følgje av for mykje vatn enn jord som ikkje er sjølvdrenert.
Naturlege dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
2 420 176dekar
43%
Selvdrenert med våte drag
51 477dekar
1%
Delvis selvdrenert
401 431dekar
7%
Ikke selvdrenert
2 728 186dekar
49%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressursar for arealplanlegging
83,2 prosent av den kartlagte jorda i Norge er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er dei aller mest verdifulle klassane for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er eit kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivå innanfor forvaltninga. For matberedskapen i landet er det svært viktig at dei mest verdifulle areala blir oppretthaldne til matproduksjon. Jordkartlagde areal er klassifiserte i fire klassar på ein skala frå dei aller beste eigenskapane til dei mindre gode eigenskapane for jordbruk. For å klassifisere areal som blir brukte til matproduksjon må det takast mange val. Vala er gjorde på same måte for alle jordkartlagde areal i landet, uavhengig av vekstval, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikkje utvikla for økonomisk berekning av jordbruksarealet sin verdi.
Jordressursar
dekar
%
Svært gode jordressurser
1 447 364dekar
26%
Gode jordressurser
3 213 721dekar
57%
Middels gode jordressurser
710 686dekar
13%
Mindre gode jordressurser
229 519dekar
4%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les meir om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har berre gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for nokre fylke og ikkje for heile landet, så vi kan dessverre ikkje vise tal for Noreg.
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.»
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.