Arealbarometer for Norge

Areal egnet for matproduksjon

26. mars 2026

Arealressurser

I Norge er det 11 310 417 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 3,5 prosent av landets areal.

Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Norge. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.

Skip chart

Arealklasse

dekar

11 310 417dekar

3,5%

Fulldyrka

8 830 401dekar

2,7%

Overflatedyrka

343 876dekar

0,1%

Innmarksbeite

2 134 846dekar

0,7%

Jordbruksareal, uklassifisert*

1 294dekar

0,0%

123 053 342dekar

38%

Produktiv skog

72 856 159dekar

22,5%

Uproduktiv skog

34 200 915dekar

10,6%

Uklassifisert skog*

15 996 268dekar

4,9%

4 146 971dekar

1,3%

Bebygd og samferdsel

4 143 510dekar

1,3%

Bebygd, industri og samferdsel*

3 461dekar

0,0%

185 244 773dekar

57,2%

Åpen fastmark

45 405 270dekar

14%

Snaumark*

99 353 713dekar

30,7%

Myr, åpen

11 366 381dekar

3,5%

Myr, uklassifisert*

6 185 510dekar

1,9%

Ferskvann*

20 468 191dekar

6,3%

Isbre*

2 465 708dekar

0,8%

Ikke registrert*

330dekar

0,0%

Sum

323 755 503323755503

100100

Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.

Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. For areal som ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Norge er det 38,5 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.

Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider

Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.

Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller eng, og som kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.

Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av kulturgras eller beitetålende urter. Arealet skal ha tydelig kulturpreg.

Hvordan brukes jordbruksarealene?

Skip chart

Veksttype

dekar

Innmarksbeite

1 532 598dekar

15,6%

Grovfôr

5 072 785dekar

51,7%

Korn

2 963 138dekar

30,2%

Potet

122 827dekar

1,3%

Grønnsaker

74 900dekar

0,8%

Frukt og bær

39 442dekar

0,4%

Sum

9 805 6909805690

100100

Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet

Les mer på NIBIO sine nettsider

Les mer om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet

Skip chart

Husdyr

foretak

antall dyr

Melkekyr

6 088foretak

207 280antall dyr

Ammekyr

5 725foretak

104 243antall dyr

Vinterfôra sauer

12 604foretak

879 827antall dyr

Geiter

1 256foretak

44 790antall dyr

Avlspurker

732foretak

36 382antall dyr

Slaktegris

1 879foretak

1 464 137antall dyr

Verpehøner

1 290foretak

4 276 880antall dyr

Slaktekylling

501foretak

71 838 404antall dyr

Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet

Les mer på NIBIO sine nettsider

Les mer om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet

Hvordan er kvaliteten på jorda?

57,8 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Norge er jordsmonnkartlagt. I Norge har 94,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.

Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.

Skip chart

Jordkvalitet

dekar

Svært god

3 422 347dekar

67,7%

God

1 350 410dekar

26,7%

Mindre god

278 821dekar

5,5%

Total sum

5 051 5785051578

100100

Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO

Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.

Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider

Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider

Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.

Svært god jordkvalitet: Areal som er lettdrevet og som normalt gir gode, årvisse avlinger av jordbruksvekster tilpasset det lokale klimaet.

God jordkvalitet: Areal som egner seg for et mer begrenset utvalg av vekster. Arealet krever noe mer innsats for å oppnå gode avlinger.

Mindre god jordkvalitet: Areal som kan egne seg godt, f.eks. til gras, men som har jordegenskaper som gjør jorda enda mer innsatskrevende. Klassen inneholder også bratt areal.

Hva kan dyrkes opp til å bli fulldyrka jord?

I Norge er 12 438 331 dekar kartlagt som dyrkbar jord, det vil si arealer som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller eng, og som kan fornyes ved pløying.

Dyrkbar jord kan være omfattet av særbestemmelser

Vurderinger av om et areal kan dyrkes opp til å bli fulldyrka jord, endrer seg over tid. I Norge ligger 36,2 prosent av jorda som er kartlagt som dyrkbar i områder som ikke bør dyrkes opp, ut fra dagens retningslinjer og lovverk. Dette gjelder dyrkbar jord som ligger på arealtype myr, i nasjonalparker eller naturreservat og arealer i ravineområder som ble ansett som dyrkbare forutsatt bakkeplanering. Vi kaller dette «dyrkbar jord med særbestemmelser».

Skip chart

Dyrkbar jord, omfattet av særbestemmelser

dekar

Dyrkbar jord totalt

12 441 862dekar

100%

Uten særbestemmelser

7 935 282dekar

63,8%

4 506 409dekar

36,2%

Myr

4 208 641dekar

Planeringsjord

126 200dekar

Nasjonalpark og naturreservat

459 305dekar

Kilde: Dyrkbar jord, årsversjon 2025, NIBIO *Noe dyrkbar jord kan inngå i flere kategorier, for eksempel dyrkbar myr som ligger i nasjonalpark. Tallene for myr, planeringsjord og nasjonalpark og naturreservat kan derfor ikke summeres. For Dyrkbar jord med særbestemmelser er disse arealene bare telt én gang.

Dyrkbar jord fordelt på arealtypar

54,8 prosent av areala som kan dyrkes opp i Norge er i dag registrert som skog.

Skip chart

Dyrkbar jord fordelt på arealtyper

Arealtype

dekar

Overflatedyrka jord

70 511dekar

0,6%

Innmarksbeite

418 725dekar

3,4%

Skog

6 812 468dekar

54,8%

Åpen fastmark

929 073dekar

7,5%

Myr

4 207 252dekar

33,8%

Sum

12 438 02912438029

100100

Kilde: Dyrkbar jord, årsversjon 2025, NIBIO

Dyrkbar jord fordelt på klimasoner

Hvor godt egnet den dyrkbare jorda er for matproduksjon, er blant annet avhengig av klimaet. Landet er delt inn i klimasoner fra 1–6, hvor sone 1 er best egnet for matproduksjon. I Norge ligger 26,4 prosent av den jorda som kan dyrkes opp i sone 4.

Skip chart

Dyrkbar jord fordelt på klimasoner

Sone

dekar

1 Godt egnet for matkorndyrking

198 883dekar

1,6%

2 Marginal for matkorndyrking

1 205 734dekar

9,7%

3 Godt egnet for fôrkorndyrking

1 995 267dekar

16%

4 Marginal for fôrkorndyrking

3 278 867dekar

26,4%

5 Godt egnet for grovfôrdyrking

3 123 158dekar

25,1%

6 Marginal for grovfôrdyrking

2 636 422dekar

21,2%

Total dyrkbar jord

12 438 33112438331

100100

Kilde: Dyrkbar jord, årsversjon 2025, NIBIO

Les mer om dyrkbar jord på NIBIO sine nettsider

Se kart over dyrkbar jord i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet dyrkbar jord vises.

Verdiskaping i jordbruket

NIBIO har bare gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for enkelte fylker og ikke for hele landet, så vi kan dessverre ikke vise tall for Norge.

Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.»

Nedbygging

Dette skjer ofte rundt store byer og tettsteder, der også mye av den beste landbruksjorda ligger.

Gjengroing

Jordbruksareal som av ulike årsaker ikke er i bruk lenger, vil gro igjen over tid.

Oppdyrking

Noe areal blir dyrket opp til åker og engareal, mens andre blir ryddet til innmarksbeite.

Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?

Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet

Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!

Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land

I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.

Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.

Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.

En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.