Arealbarometer for Norge
Areal egnet for matproduksjon
15. august 2026
Arealressurser
I Norge er det 11 310 417 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 3,5 prosent av landets areal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Norge. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
11 310 417dekar
3,5%
123 053 342dekar
38%
4 146 971dekar
1,3%
185 244 773dekar
57,2%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2025, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovedsak hentet fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. For areal som ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Norge er det 38,5 % av arealet som ikke er kartlagt i AR5.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1 532 598dekar
15,6%
Grovfôr
5 072 785dekar
51,7%
Korn
2 963 138dekar
30,2%
Potet
122 827dekar
1,3%
Grønnsaker
74 900dekar
0,8%
Frukt og bær
39 442dekar
0,4%
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
6 088foretak
207 280antall dyr
Ammekyr
5 725foretak
104 243antall dyr
Vinterfôra sauer
12 604foretak
879 827antall dyr
Geiter
1 256foretak
44 790antall dyr
Avlspurker
732foretak
36 382antall dyr
Slaktegris
1 879foretak
1 464 137antall dyr
Verpehøner
1 290foretak
4 276 880antall dyr
Slaktekylling
501foretak
71 838 404antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2025, Landbruksdirektoratet
Jordas egenskaper
Det nasjonale jordkartleggingsprogrammet framskaffer informasjon om jordas egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. 57,8 prosent av den fulldyrka og overflatedyrka jorda i Norge er jordkartlagt. Under vises statistikk for tre temaer fra jordkartlegginga.
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Les om det nasjonale jordkartleggingsprogrammet
Hvor stor andel av jorda er dyrka myr?
5,9 prosent av den kartlagte jorda i Norge er dyrka myr.
Jordkartlegginga skiller på organisk jord og mineraljord, og temakartet Organisk materiale deler inn jordkartlagte arealer i seks klasser basert på mengde organisk materiale i overflatesjiktet samt tykkelsen på eventuell organisk jord. Bedømmelsen skjer i felt uten laboratorieanalyser. Det er klassene Dyp organisk jord, Grunn organisk jord og Organisk overflatesjikt over mineraljord i tabellen som inngår i betegnelsen dyrka myr. Den dyrka myra har et større lager av karbon enn mineraljord.
Organisk materiale
dekar
%
Dyp organisk jord
156 335dekar
3%
Grunn organisk jord
107 329dekar
2%
Organisk overflatesjikt over mineraljord
64 857dekar
1%
Mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet
727 110dekar
13%
Mineraljord med innslag av organisk jord
32 852dekar
1%
Mineraljord med lavt til middels innhold av organisk materiale
4 512 789dekar
81%
Kilde: Organisk materiale, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Organisk materiale på NIBIO sine nettsider
Se kart over Organisk materiale i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Organisk materiale vises.
Hvor stor andel av jorda er selvdrenert?
44,1 prosent av den kartlagte jorda i Norge er selvdrenert.
Jordkartlegginga identifiserer jordas evne til å bli kvitt overflødig vann, og temakartet Naturlige dreneringsforhold deler jordkartlagt areal inn i fire klasser. Kartet viser jordas naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann uavhengig av om det er utført dreneringstiltak eller ikke. Det er klassene Selvdrenert og Selvdrenert med våte drag i tabellen under som inngår i betegnelsen selvdrenert. Selvdrenert jord har mindre risiko for avlingssvikt på grunn av mye vann enn ikke-selvdrenert jord.
Naturlige dreneringsforhold
dekar
%
Selvdrenert
2 420 176dekar
43%
Selvdrenert med våte drag
51 477dekar
1%
Delvis selvdrenert
401 431dekar
7%
Ikke selvdrenert
2 728 186dekar
49%
Kilde: Naturlige dreneringsforhold, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Naturlige dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider
Se kart over Naturlige dreneringsforhold i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Naturlige dreneringsforhold vises.
Jordressurser for arealplanlegging
83,2 prosent av den kartlagte jorda i Norge er i klasse Svært gode jordressurser eller Gode jordressurser. Dette er de aller mest verdifulle klassene for matproduksjon.
Temakartet Jordressurser er et kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging på ulike nivåer innen forvaltningen. For landets matberedskap er det svært viktig at de mest verdifulle arealene opprettholdes til matproduksjon. Jordkartlagte arealer er klassifisert i fire klasser på en skala fra de aller beste egenskapene til de mindre gode egenskapene for jordbruk. For å klassifisere arealer som brukes til matproduksjon må det tas mange valg. Valgene er gjort på en lik måte for alle jordkartlagte arealer i landet, uavhengig av vekstvalg, driftsmåte og klima.
Temakartet er ikke utviklet for økonomisk beregning av jordbruksarealets verdi.
Jordressurser
dekar
%
Svært gode jordressurser
1 447 364dekar
26%
Gode jordressurser
3 213 721dekar
57%
Middels gode jordressurser
710 686dekar
13%
Mindre gode jordressurser
229 519dekar
4%
Kilde: Jordressurser, 2026, NIBIO
Les mer om temakartet Jordressurser på NIBIO sine nettsider
Se kart over Jordressurser i karttjenesten Kilden, fagområde Jordsmonn - NB: Zoom inn til kartet Jordressurser vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har bare gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for enkelte fylker og ikke for hele landet, så vi kan dessverre ikke vise tall for Norge.
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.»
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.