Arealbarometer for Time
Areal egnet for matproduksjon
Kommune: 1121
20. mars 2023
Arealressurser
I Time er det 84 267 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 46 prosent av kommunens landareal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Time. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
84 267dekar
46%
20 477dekar
11,1%
Bebyggelse/samferdsel
11 119dekar
6,1%
67 326dekar
36,8%
Ikke kartlagt
0,0dekar
0,0%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2022, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. I kommuner der mer enn 3 prosent av arealet ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan være noe avvik mellom tall for areal som ikke er kartlagt i AR5 og arealtall fra AR50. Dette vil i hovedsak skyldes generalisering og avrunding.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
37 562dekar
45,7%
Grovfôr
41 058dekar
50%
Korn
3 368dekar
4,1%
Potet
80dekar
0,1%
Grønnsaker
99dekar
0,1%
Frukt og bær
0,0dekar
0,0%
Kilde: Produksjonstilskudd 2021, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
100foretak
4 404antall dyr
Ammekyr
70foretak
1 148antall dyr
Vinterfôra sauer
133foretak
11 410antall dyr
Geiter
4foretak
136antall dyr
Avlspurker
24foretak
1 544antall dyr
Slaktegris
56foretak
54 867antall dyr
Verpehøner
14foretak
113 074antall dyr
Slaktekylling
9foretak
1 340 363antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2021, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
95,9 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Time er jordsmonnkartlagt. I Time har 97,2 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
28 515dekar
65,8%
God
13 591dekar
31,4%
Mindre god
1 210dekar
2,8%
Kilde: Jordkvalitet, 2020, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.
Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.
Verdiskaping for ulike produksjoner i Time
Verdiskaping per produksjon mill. kroner
Melk, ku
138,28
Melk, geit
0,86
Ammeku
19,41
Sau
13,22
Svin
43,45
22,55
2,72
1,47
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2017
Statistikk fra SSB
Antall innbyggere
18 656
Totalt areal, km²
171
Jordbruksareal i drift, km²
81
Produktivt skogareal, km²
12
Avvirkning, m³
10 889
Antall landbrukseiendommer
425
Antall jordbruksforetak
252
Antall sysselsatte i primærnæring
413
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2017
Verdiskaping som bruttoprodukt og sysselsetting
Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr
241,95
Årsverk à 1845 timer, jordbruk
449,29
Kilde: NIBIO rapport, tall fra 2017
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.