Arealbarometer for Norge
Areal egnet for matproduksjon
12. juli 2025
Arealressurser
I Norge er det 11 326 931 dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag 3,5 prosent av landets areal.
Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i Norge. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.
Arealklasse
dekar
%
11 326 931dekar
3,5%
123 075 311dekar
38%
4 119 906dekar
1,3%
185 233 222dekar
57,2%
Kjelde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2024, NIBIO. Arealklasse merket * er i hovudsak henta fra AR50, NIBIO.
Informasjonen om arealressursane er henta frå det detaljerte arealressurskartet AR5. For areal som ikkje er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon frå arealressurskartet AR50. Denne informasjonen byggjer på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark. I Norge er det 38,5 % av arealet som ikkje er kartlagt i AR5.
Les meir om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Sjå arealressurskartet AR5 i karttenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Korleis vert jordbruksareala brukt
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1 543 537dekar
15,7%
Grovfôr
5 085 198dekar
51,8%
Korn
2 947 517dekar
30,1%
Potet
118 674dekar
1,2%
Grønnsaker
73 757dekar
0,8%
Frukt og bær
39 798dekar
0,4%
Kjelde: Produksjonstilskot 2024, Landbruksdirektoratet
foretak
antall dyr
Melkekyr
6 239foretak
201 752antall dyr
Ammekyr
5 804foretak
105 467antall dyr
Vinterfôra sauer
12 755foretak
884 660antall dyr
Geiter
1 156foretak
44 709antall dyr
Avlspurker
754foretak
37 365antall dyr
Slaktegris
1 841foretak
1 463 313antall dyr
Verpehøner
1 271foretak
4 073 163antall dyr
Slaktekylling
509foretak
73 209 568antall dyr
Kjelde: Produksjonstilskudd 2024, Landbruksdirektoratet
Korleis er kvaliteten på jorda?
57,8 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Norge er jordsmonnkartlagt. I Norge har 94,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
3 422 347dekar
67,7%
God
1 350 410dekar
26,7%
Mindre god
278 821dekar
5,5%
Kjelde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.
Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider
Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har berre gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for nokre fylke og ikkje for heile landet, så vi kan dessverre ikkje vise tal for Noreg.
Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.»
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Kvifor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.
- Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.
- Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.
- Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.
Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!
Lite jordbruksareal i Noreg samanlikna med andre land
I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.
Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.
Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).
Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.