Arealbarometer for Norge
Areal egnet for matproduksjon
24. november 2024
Arealressurser
I Norge er det 11 342 376 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 3,5 prosent av landets areal.
Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i Norge. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.
Arealtype
dekar
%
11 342 376dekar
3,5%
104 433 273dekar
32,3%
Bebyggelse/samferdsel
4 067 110dekar
1,3%
80 480 930dekar
24,9%
123 417 330dekar
38,1%
Kilde: Arealressurskart AR5, årsversjon 2023, NIBIO
Informasjonen om arealressursene er hentet fra det detaljerte arealressurskartet AR5. For areal som ikke er kartlagt i AR5, er det supplert med informasjon fra arealressurskartet AR50. Denne informasjonen bygger på topografisk norgeskart N50 og satellittbildetolking av snaumark.
Det kan være noe avvik mellom tall for areal som ikke er kartlagt i AR5 og arealtall fra AR50. Dette vil i hovedsak skyldes generalisering og avrunding.
Les mer om arealressurskartet AR5 på NIBIO sine nettsider
Se arealressurskartet AR5 i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet AR5 vises.
Hvordan brukes jordbruksarealene?
Veksttype
dekar
%
Innmarksbeite
1 554 584dekar
15,8%
Grovfôr
5 063 873dekar
51,6%
Korn
2 971 270dekar
30,3%
Potet
115 051dekar
1,2%
Grønnsaker
69 720dekar
0,7%
Frukt og bær
40 125dekar
0,4%
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Husdyr
foretak
antall dyr
Melkekyr
6 488foretak
202 895antall dyr
Ammekyr
5 964foretak
108 363antall dyr
Vinterfôra sauer
13 012foretak
908 955antall dyr
Geiter
1 081foretak
44 665antall dyr
Avlspurker
794foretak
37 707antall dyr
Slaktegris
1 733foretak
1 439 983antall dyr
Verpehøner
1 297foretak
4 083 445antall dyr
Slaktekylling
497foretak
74 714 457antall dyr
Kilde: Produksjonstilskudd 2023, Landbruksdirektoratet
Hvordan er kvaliteten på jorda?
57,8 prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i Norge er jordsmonnkartlagt. I Norge har 94,4 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.
Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.
Jordkvalitet
dekar
%
Svært god
3 422 347dekar
67,7%
God
1 350 410dekar
26,7%
Mindre god
278 821dekar
5,5%
Kilde: Jordkvalitet, 2022, NIBIO
Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.
Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider
Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider
Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.
Verdiskaping i jordbruket
NIBIO har bare gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for enkelte fylker og ikke for hele landet, så vi kan dessverre ikke vise tall for Norge.
Les om beregning av verdiskaping i jordbruket på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.»
Nedbygging
Gjengroing
Oppdyrking
Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?
- Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
- Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
- Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
- Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet
Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!
Lite jordbruksareal i Norge sammenlignet med andre land
I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.
Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.
Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.
En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.